Krigene som herjer i både Midtøsten og Ukraina, har fått eksperter og næringslivstopper til å bite negler.
Den urolige situasjonen i verden ble av JP Morgan-sjef Jamie Dimon forrige uke sammenliknet med opptakten til andre verdenskrig.
Nå føyer Lorenzo Simonelli seg inn i rekka av bekymrede næringslivsledere. Han er toppsjef i oljeserviceselskapet Baker Hughes.
Det har ikke vært større geopolitisk risiko på 50 år, sier Simonelli i et intervju med Financial Times.
- I et historisk perspektiv har jeg hørt folk si at vi må tilbake til oljeembargoen i 1973 - det er noe liknende.
- Men i min tid har ikke det geopolitiske klimaet vært så skjørt, tilføyer han.
Prisene skjøt fart
Embargoen i 1973, kjent som oljekrisen, skyldtes at arabiske oljeproduserende stater strupte produksjon og leveranse av olje til vestlige land. Samtidig økte prisene kraftig.
Embargoen ble innført som svar på vestlige lands støtte til Israel under Yom Kippur-krigen. Hendelsen bidro også til å forme geopolitiske forhold og energipolitikk i åra som fulgte.
- Skremmende og uforutsigbar
Det mange har fryktet ved oppblussingen nå, er en bredere konflikt i Midtøsten der land som Iran blir mer direkte involvert.
En hovedbekymring er hvis det går så langt at Iran tar kontroll over Hormuzstredet - der svært mye av verdens olje- og gasskonsum fraktes gjennom. Det kan i så fall gi oljepriseksplosjon.
Jakub Godzimirski, forsker ved Nupi, har tidligere trukket fram en eventuell koordinert reaksjon fra den arabiske verden, lik den i 1973, som et «worst case scenario» når det gjelder oppblussingen nå.
Samtidig understreket han at det ikke lå an til et slikt skrekkscenario ennå.
Markedet: - Ikke ekstremt dramatisk
Ole Hvalbye, råvareanalytiker i SEB, er ikke fullt så bekymret som Simonelli, slik det ser ut nå.
- Vi følger en geopolitisk risikoindeks, og den har gått opp siste tida, men det er ikke noe sammenliknet med Russland og Ukraina-krisen. Markedet leser ikke dette som noe ekstremt dramatisk, sier han til Børsen.
Milliardær-kampanje: - Må være i forkant
Umiddelbart etter at de to nevnte krigene brøt ut, sjokkbykset oljeprisen. Da russiske styrker invaderte Ukraina i fjor, bikket den 130 dollar fatet. Da Hamas på brutalt vis angrep Israel 7. oktober, klatret den over 100 dollar.
Siden har prisen kjølnet til rundt 80 dollar, noe som ifølge FT skyldes at frykten for en regional storkrig har avtatt, samt at nye økonomiske indikatorer har dempet etterspørselsutsiktene.
Ekstrem, kortsiktig «action»
Hvalbye fortsetter:
- Frykten er at ringvirkningene skal bli mye større for olje og gass totalt sett. Men jeg er ikke helt enig (i påstanden om den største risikoen på 50 år red.anm.). Jeg tenker vi skal være litt forsiktige med så bastante påstander, sier han.
Milliardene renner inn
Simonelli legger til at det mest sannsynlige utfallet, slik han ser det, er at konflikten fortsetter slik den er i dag, uten at andre land involveres. Men at det fortsetter å være anspent. Ved en eventuell forverring og eskalering, «vil ting endre seg», sier han.
- Dersom dette drar inn Iran og andre nærliggende land, om det kommer sanksjoner fra USA, så kan det bli ekstrem, kortsiktig «action», sier Hvalbye og legger til:
- Men det er så mange aktører som vil ønske å rette opp i det igjen så fort det skjer. Per nå har man en viss form for kontroll, men kanskje er det da man ikke har kontroll?
