Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, og nedgangen er på brutale 30 prosent i det krigsherjede landet.

I Russland er bildet et helt annet. USA og EU har i flere omganger innført omfattende sanksjonspakker etter landets invasjon av Ukraina 24. februar i fjor. Men det ser ikke ut til å ta knekken på landets økonomi.

- Målet var at man skulle knekke russisk økonomi, det har man overhodet ikke klart å gjøre, sier Ola Honningdal Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Russisk økonomi vokser til tross for sanksjoner, og den ligger i år an til å vokse omtrent like mye som den europeiske. De omfattende sanksjonene mot landet virker ikke slik Vesten hadde håpet.

- De har funnet andre kilder både for salg, kjøp og finansiering av varer og tjenester. I tillegg har de nytt godt av høye råvarepriser. Så russisk økonomi går ikke så verst, sier Grytten.

Enormt overskudd

På tross av de økonomiske sanksjonene og en åpenbart kostbar krigføring i Ukraina hadde Russland i fjor et overskudd på driftsbalansen med utlandet på nærmere 2300 milliarder kroner.

Det var en økning på hele 86 prosent fra året før og det høyeste overskuddet noensinne, takket være høye priser på landets fremste eksportvare, olje og gass.

- Det er sjelden at sanksjoner er ordentlig vanntette. Det fører til at direkte handel må gjøres på en indirekte måte, og man øker dermed kostnadene, sier Steinar Vagstad, professor i økonomi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen.

Han mener det på sett og vis er riktig at økonomien går bedre enn ventet i Russland, men at vanlige russere på gata i Moskva merker at en del varer mangler i butikkene. Samtidig merker ikke staten Russland like mye til sanksjonene.

- Det er alltid en avveining om man vil innføre sanksjoner som rammer Russland, uten at det rammer en selv for hardt. Boikott er alltid et tveegget sverd - du forsøker å bruke det på en slik måte at den skader den du vil skade mer enn det skader deg selv, sier Vagstad

Den russiske økonomien er ganske statsstyrt, og mye tyder på at den russiske staten nå pøser penger inn i det militæret og militærindustrien.

- Nå mobiliserer de mye mer enn vanlig av verdiskapingen til å gå til militær aktivitet for å holde krigen ved like. Det trenger de å bruke penger på, men det øker ikke akkurat levestandarden til den jevne russer, sier Vagstad.

Oligarkene flytter hjem

Et annet utslag av sanksjonene er at flere av de styrtrike russiske oligarkene er blitt rammet så hardt av vestlige sanksjoner at de har flyktet hjem igjen til Russland.

Mikhail Fridman (59) og Petr Aven (68) er to profilerte oligarker som i årevis har bygd svære forretningsimperier i vestlige land.

Advarer om Putins neste trekk

Fridman har offentlig ytret bitter misnøye med å bli rammet av britiske sanksjoner, og Aven skal nå befinne seg i EU-landet Latvia, men der truer myndighetene nå med å frata ham det latviske passet, skriver Bloomberg.

Nye markeder

Russlands eksport av olje, gass og kull ligger rundt samme nivå som før invasjonen av Ukraina, og de største kjøperne er nå å finne utenfor Europa.

Det er Kina og India som nå er de største kundene til Russland.

- Det som var situasjonen i fjor vinter, var at Europa manglet energi. Og energi er Russlands største eksportvare. Man vil stenge dem ute fra alle ting, men ikke akkurat energien, det hadde svidd for mye for oss selv. Det står nok høyere på agendaen nå enn det gjorde for et år siden, sier Vagstad.

- Noen fyller opp Putins pengebinge, inklusiv Vesten og EU?

- Ja, det er sant. De er et viktig land for verden på ganske mange områder. Russland er ikke et lite land som man ikke bare kan stenge av og resten av verden kan klare seg like godt, det må balanseres på et vis.

- Og det vil ta lang tid?

- Ja, men det er ikke sikkert man får gjort så mye mer enn det vi allerede har gjort fram til nå. Men jeg kjøper ikke teorien om at sanksjonene ikke svir ganske hardt i Russland. Jeg tror den jevne russer merker dette godt, de merker nok at levestandarden har gått ned. Alt blir dyrere, og de må betale mer for dårligere varer enn de hadde tidligere, sier Steinar Vagstad.

15 prosents rente

Den russiske sentralbanken satte i oktober opp styringsrenten med 2 prosentpoeng til 15 prosent, i følge nyhetsbyrået AFP.

Banken begrunner rentehevingen med økende prisvekst i hele landet.

- Inflasjonspresset har økt betydelig og overstiger bankens forventninger, heter det i en uttalelse i forbindelse med renteøkningen.

Alt har blitt dyrere, og kursen på russiske rubler har variert kraftig. Spørsmålet blir da hvordan framtida ser ut for Russland.

- Jeg ser ingen store endringer på gang akkurat nå. Rent ressursmessig er Russland en mygg sammenliknet med alle landene som støtter Ukraina. Det russerne har som fordel, er at de har et diktatur, dermed kan Putin fortsette med krigen så lenge han vil, uavhengig av hva det koster, sier Vagstad og fortsetter:

- Vår støtte til Ukraina må lirkes gjennom demokratiske system, så statsmaktene våre tåler dårligere en liten nedgang i levestandard enn russerne tåler en stor nedgang.

Det foregår også en omfattende eksport til Russland gjennom tredjeland som ikke har innført sanksjoner mot mot landet.

Ulovlig eksport

Mellom mars 2022 og mai 2023 har vestlige land eksportert varer for 18,7 milliarder euro, tilsvarende 215 milliarder norske kroner, til land som deler grense med eller selv ikke har innført sanksjoner med Russland.

Det enorme beløpet skyldes blant annet import via tredjeland, også kjent som parallellimport. Dermed omgås sanksjonene med en utilsiktet og høyst sannsynlig ulovlig handel gjennom naboland av Russland. Eksporten kan ikke enkelt forklares med noe annet enn at de skal til Russland.

Dette kommer fram i en fersk rapport i et samarbeid mellom analyseselskapet Corisk, Helsingforskomiteen, Wikborg Rein og Rud Pedersen.

Øverst på lista er land som Tyrkia og Kasakhstan. Men det kommer også varer fra mange EU-land.

- Det er ulovlig å omgå sanksjoner ved å selge sanksjonerte produkter til Russland via tredjeland. I forbindelse med eventuell strafferettslig håndhevelse er det også spørsmål om de subjektive vilkårene for straff er oppfylt. Norske myndigheter kan blant annet håndheve lovbrudd som skjer i Norge, eller som skjer på vegne av et norsk selskap, sier Elisabeth Roscher i advokatfirmaet Wikborg Rein, som har vært med på å utforme rapporten.

Dopsjokk: - Narkotikabruk blant russiske soldater

Det eksporteres bildeler, biler, lastebiler, flydeler og produkter tilknyttet oljeindustrien. For å nevne noe.

- Norge og andre land eksporterer mye til Russland, det er en helt naturlig effekt. Det er veldig vanskelig å få skalket lukene, slik at dette opphører, sier Ola Honningdal Grytten.

- Det er ikke innført full embargo på olje fra Russland, da pumper vi penger i Putins pengebinge?

- Ja, vi gjør jo det. Noen trenger den olja og gassen de kan få fra Russland, og når de ikke vil betale høyere priser for olja, da blir det sånn.

- Kan dette forsvares overfor Volodymyr Zelenskyj og Ukraina?

- Nei, det kan det vel ikke, men de gir jo, de også, så man gir med begge hendene. Men man kan helt klart stille spørsmål om hvor riktig dette er, sier Grytten.