Vestens Russland-triks: - Overrasket

Da Russland invaderte Ukraina sto store selskaper i kø for å forlate landet. Men nesten ett år etter at krigen brøt ut har mange selskaper til gode å trekke seg ut.

BLIR VÆRENDE: Mange selskaper har ikke kuttet båndene sine til Russland, på tross av at krigen snart har vart i ett år. Foto: AP Photo / Alexander Zemlianichenko Jr / NTB
BLIR VÆRENDE: Mange selskaper har ikke kuttet båndene sine til Russland, på tross av at krigen snart har vart i ett år. Foto: AP Photo / Alexander Zemlianichenko Jr / NTB Vis mer
Publisert

Russlands invasjon av Ukraina for et snaut år siden, førte ganske raskt til en masseflukt fra Russland. Selskap etter selskap sto i kø for å avvikle sin forretningsdrift i landet - de sa i alle fall at de skulle ut av Russland.

Nå har universitetet i St. Gallen i Sveits gjennomført en studie, der de har sett på om selskapene faktisk har holdt ord eller ikke.

- En realitetssjekk

Rapporten slår fast at 1404 EU- og G7-selskaper hadde til sammen 2405 datterselskaper i Russland da krigen brøt ut.

Da vi kom til november i fjor hadde under 9 prosent av selskapene solgt minst ett av datterselskapene i Russland, skriver CNBC.

Av selskapene som fremdeles opererer i Russland er 19,5 prosent tyske, 12,4 prosent amerikanske og 7 prosent japanske.

- Disse funnene setter spørsmålstegn ved vestlige firmaers vilje til å frikoble seg fra økonomier deres regjeringer nå anser for å være geopolitiske rivaler, skriver professorene Simon Evenett og Niccolo Pisani.

De mener funnene er en «realitetsorientering» for dem som tenker at nasjonale sikkerhetshensyn og geopolitikk fører til en avvikling av globaliseringen.

- Overrasket

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom, sier funnene i rapporten er «litt overraskende».

- Det er ikke helt i tråd med det vestlige sanksjonsregimet, og det man vil oppnå, som er å fryse ut Russland så mye som mulig, sier Due-Andresen til Børsen.

Sjeføkonomen sier at baktanken kan være at krigen på et eller annet tidspunkt går over, og at det fører til at sanksjonsregimet blir løftet.

- Det kan også hende at man undervurderer hvor lenge krigen kan tenkes å pågå, sier Due-Andresen.

Det som er verdt å merke seg er at store selskaper, som har tydelig omdømmerisiko ved å bli værende i Russland, har trukket seg helt ut. Dette gjelder blant annet Ikea og McDonalds.

- Det kan hende det er selskaper som i større grad går under radaren som velger å bli. De tenker at dette går over, og at de da ønsker å være posisjonert, sier Due-Andresen.

Skriver av verdier

Rapporten fra det sveitsiske universitetet kan også ses i sammenheng med en fersk rapport fra den britiske tenketanken Moral Ratings Agency.

I denne rapporten slås det fast at noen av verdens største selskaper har annonsert at de vil gå ut av Russland, men at de i realiteten aldri går helt ut.

Forklaringen på det er at de i stedet for å selge, skriver av verdier, og dermed kommer med «kunngjøringer om regnskapsføringer i stedet for å gå ut av Russland».

- Mange tror at når noe blir avskrevet, så er det tapt. En nedskrivning eller avskrivning betyr bare at eieren har satt en lavere eller null verdi på en eiendel på det tidspunktet. Det er en papirverdi som kan revideres når som helst etter eierens innfall, sier Mark Dixon, fusjons- og oppkjøpskonsulenten som er grunnleggeren av tenketanken.

- Hvis selskapet somler lenge nok og ikke forlater Russland, så kan de skrive opp verdien igjen når verdenssituasjonen endrer seg.

- Ikke en tilbaketrekking

Due-Andresen påpeker at en slik øvelse rent faktisk betyr at man fremdeles har en tilstedeværelse i Russland.

- Man sier at det har en forringet verdi, og det må man jo gjøre antakelig. Da er det jo ikke en tilbaketrekking fra Russland, det er bare en nedskrivning, slår sjeføkonomen fast.

Hun mener likevel man kan se for seg at flere selskaper trekker ut proppen dersom krigen drar ut.

- Vestlige allierte ønsker å ha så mye press som mulig på Russland. Det er i deres interesse at så mange som mulig kutter bånd til Russland.

Helt enkelt er det uansett ikke å komme seg ut av Russland. Under en pressekonferanse tirsdag forklarte oljefondssjef Nicolai Tangen og hans nestleder Arild Grande hvor vanskelig det er å selge seg ut.

- Depotbanken vi er bruker er under sanksjoner og kan derfor ikke bistå. Situasjonen er derfor helt fastlåst, ved at vi verken kan selge eller kjøpe, sa Grande.

Tangen la til:

- Vi kan heller ikke vite om en eventuell kjøper er under sanksjoner. Selger vi til noen som er sanksjonert, så bryter jo vi sanksjonene, så det er heller ikke mulig.

- Skal svi

Vesten har innført historisk tøffe sanksjoner mot Russland, noe som åpenbart merkes for russerne. Likevel har det så langt trolig ikke skadet den russiske verdiskapningen like hardt som man hadde håpet.

- Desto lenger det pågår, jo verre blir det for Russland. Nå søker Russland allierte andre steder, for de er avhengige av å handle. De trenger teknologi og andre ting fra Vesten, men de er avskåret, sier Due-Andresen.

- Dette er noe vestlige myndigheter ønsker skal svi så mye som mulig. Desto færre som har bånd til Russland, jo bedre er det.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer