Skanska-sjefen slår klima-alarm:

- Vi går rett i veggen

Skanska-toppsjefen slår alarm om Norges svar på energikrisa.

ALARM: Stein Ivar Hellestad er konsernsjef i Skanska Norge. Han advarer mot Norges løsninger på energikrisa, og mener å sitte på en langt bedre plan. Foto: Skanska
ALARM: Stein Ivar Hellestad er konsernsjef i Skanska Norge. Han advarer mot Norges løsninger på energikrisa, og mener å sitte på en langt bedre plan. Foto: Skanska Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Energieffektivisering av norske bygg kan frigjøre strøm tilsvarende energien fra 1100 vindmøller innen 2030, ifølge en rapport som Sintef og NTNU har laget sammen med entreprenørgiganten Skanska.

Norgessjefen i konsernet, Stein Ivar Hellestad, etterlyser nå et massivt politisk løft for å komme i gang.

- Vi hørte på NHOs årskonferanse at vi er 4-5 prosent på vei mot å nå målet om å halvere utslippene innen 2030. Vi er kraftig på etterskudd. 2030 er omtrent nå. Og vi har ikke sjans til å rekke målet ved å bygge ut vind-, vann- og solenergi - som er det eneste politikerne later til å være opptatt av, sier Hellestad til Børsen.

MORD: Her får du en av tidenes største drapssaker på 180 sekunder. Dette er mannen politiet mener drepte statsminister Olof Palme. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Går i pluss

Ifølge rapporten vil det kreve en årlig investering på 18 milliarder kroner fordelt på nye og eksisterende bygg for å nå en gevinst på 13 terawatt energi innen 2030.

Det høres kanskje mye ut, men faktum er at nordmenn de siste åra har brukt 90 milliarder kroner hvert år på å pusse opp.

- Våre beregninger anbefaler støtteordning på 30 prosent av kostnadene for boligeierne. Det utgjør en årlig kostnad på 4-5 milliarder kroner, men dette regnestykket går i pluss for samfunnet allerede det tredje året som følge av spart energiforbruk og reduserte energiutgifter, sier Hellestad.

EU er godt i gang med å utarbeide krav til energioppgradering av bygninger og boliger. Et vedtak er ventet nå i vår. Her hjemme har regjeringen fastsatt et mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 terawatt innen 2030.

- Vi vet med andre ord at dette kommer. Poenget mitt er at dette er veldig lavthengende. Det som trengs er gradvis strammere regler for energikrav til bygninger og forutsigbare økonomiske støtteordninger gjennom endring av Husbankens og Enovas mandater. Teknologien er på plass og det finnes ledig arbeidskapasitet. Men vi taper tid hver eneste dag. Vi må komme i gang nå, sier Hellestad.

Sliter med å forstå det

Ifølge rapporten fra Sintef, NTNU og Skanska, vil en energioppgradering av eksisterende bygningsmasse utløse en sysselsettingseffekt på 28 000 årsverk.

- Det skal ikke undervurderes. Ledigheten i byggenæringen er i ferd med å stige. Det er litt krise, for det er såpass lav ledighet ellers i samfunnet at disse personene forsvinner for oss. Det betyr igjen at vi vil mangle folk den dagen det snur igjen for bransjen, sier Skanska-toppsjefen.

Likevel er det altså vannkraft, vindkraft og solkraft som står øverst på politikernes dagsorden. Det sliter Hellestad med å forstå.

BÆRES UT: Politiet blir nødt til å gripe inn da Fosen-aktivister aksjonerer i forbindelse med at Høyesterett konkluderte med at vindkraftanlegget på Fosen ikke burde ha fått tillatelse. Video: NRK / NTB. Vis mer

- Det er frustrerende at det er slikt ensidig fokus på å bygge ut ny energi. Det er tidkrevende å bygge nye vindmøller som samtidig møter utfordringene med naturinngrep. Med energieffektivisering av bygg kan vi levere en årlig energibesparelse fra første dag, redusere bygningseiernes strømutgifter og redusere behovet for å bygge ut eksisterende nett, sier Hellestad og legger til:

- I dag risikerer vi at grønne industriprosjekter stopper helt opp på grunn av flaskehalser i strømnettet. Vi biter oss selv i halen.

Diltefart: - Umulig

Norges bygningsmasse vokser med 18 prosent fram til 2030, fastslås det i rapporten.

- Dersom det ikke blir innført nye energikrav, vil energiforbruket øke med 2 prosent fra bygg og boliger. Vi går rett i veggen. Det vil være umulig å kutte 50 prosent med dagens diltefart, advarer Hellestad.

En energieffektivisering på 13 terawatt innen 2030 tilsvarer ti prosent av Norges samlede energiproduksjon. Ytterligere gevinst fram mot 2050 er formidable 42 terawatt, tilsvarende produksjonen fra 3400 vindmøller.

- Vi peker på en veldig mye enklere vei enn disse konfliktfylte vindmøllene, sier Hellestad, som lufter ytterligere en frustrasjon med dagens energipolitikk, nemlig strømstøtten.

- Det er ikke bærekraftig å holde på å subsidiere forbrukerne. Samtidig har jeg vanskelig å se for meg den politikeren som avvikler strømstøtta. Det tror jeg alle som er ærlig med seg selv ser. Da må vi gå løs på rotårsaken, nemlig at vi bruker for mye strøm. Nøkkelen er støtteordninger som setter fart på investeringer som varig reduserer energibruken, sier Skanska-toppsjefen.