- Det vil være tomt for penger allerede neste år. Vi kommer til å trenge utenlandske investorer.
Slik lyder advarselen fra den russiske milliardæren og metallmagnaten, Oleg Deripaska, under en investeringskonferanse i Sibir, ifølge Bloomberg.
Siden Russland invaderte Ukraina for et drøyt år siden har Vesten innført stadig strengere sanksjoner mot Vladimir Putins regime.

- Kuttet siste dråpe
Frosset «krigskassa»
Europa og USA har blant annet gått hardt etter den russiske energisektoren, og har også sanksjonert personer i eller med tette koblinger til Vladimir Putin og maktapparatet i Kreml.
Deripaska, som en gang var Russlands rikeste mann, er en av dem som er underlagt sanksjoner.
Et av de første straffetiltakene fra Vesten var at de frosset omtrent halvparten av det som omtales som Russlands «krigskasse», som er den russiske sentralbankens utenlandsreserver.
Ved krigens utbrudd var «krigskassa» på godt over 600 milliarder dollar.
Som Børsen nylig omtalte har det gått bedre med russisk økonomi det siste året enn mange hadde sett for seg. Skyhøye energipriser har nemlig bidratt til at inntektene til Russland har vært gode, selv om eksportvolumet har gått ned.
Ifølge Russlands statistikkbyrå har russisk økonomi krympa med 2,1 prosent. Tallet må tas med en klype salt, men er uansett ikke langt unna prognosene.

Milliardærkrangel om russiske kunder: - Vrøvl
- Trodde vi var europeiske
På tross av dette mener altså Deripaska at det nå er trøbbel i vente for Russland det neste året. Ifølge ham begynner den russiske staten allerede nå å merke at pengebingen krymper.
- Det er derfor de allerede har begynt å gå etter oss, sier Deripaska.
Deripaska mener Russland har fått store problemer som følge av det tøffe presset som vestlige sanksjoner gir på økonomien, og at de nå må se seg om etter andre samarbeidspartnere for å få fart i investering.
- Vi trodde vi var et europeisk land, men de neste 25 åra må vi tenke mer på vår asiatiske fortid, sier milliardæren.

Utnyttet sanksjoner: - Undervurdert
Ratingbyrå advarer
Milliardærens dystre spådommer for den russiske økonomien kommer omtrent samtidig som det europeiske ratingbyrået Scope advarer om at det russiske budsjettunderskuddet kan øke til 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, som altså er en del mer enn Russlands eget anslag, ifølge The Guardian.
Scope bygger dette anslaget på lavere inntekter fra olje- og gasseksport.
«Sanksjoner og krigen begrenser Russlands budsjettfleksibilitet grunnet lavere energieksport-inntekter, høyere krigsrelaterte utgifter og en jevn nedgang i bruttonasjonalproduktet. Inntil videre kan Russland dekke inn underskuddet relativt enkelt ved hjelp av sitt nasjonale formuesfond», skriver Scope.
De advarer riktignok at om at også dette fondet krymper. Ved utgangen av 2021 utgjør fondet 10,4 prosent av BNP, mens det ved slutten av 2024 er anslått til å utgjøre bare 3,7 prosent av BNP.
Deripaska advarer også de russiske myndighetene mot «statskapitalisme».
- Russland bør fortsette å utvikle markedsøkonomien. En utenlandsk investor vil se på hvordan en russisk investor tjener penger, og se hvilke forutsetninger som finnes, sier Deripaska.

Overrasket «alle» etter Putin-beskyldninger
Urovekkende januartall
I januar kom det også tall som varslet at den russiske økonomien er på vikende front. Da falt Russlands olje- og gassinntekter som en stein, og bidro til det største budsjettunderskuddet i januar måned siden minst 1998.
Skatteinntektene fra olje og gass falt 46 prosent, samtidig som de russiske utgiftene økte med 59 prosent som følge av krigen i Ukraina.
Kombinasjonen av disse to faktorene bidro til et månedlig budsjettunderskudd på 25 milliarder dollar.
Inntil videre klarer Russland å dekke budsjettunderskuddet. I januar gjorde de det ved å selge 3,6 tonn gull, og kvitte seg med 2,3 milliarder yuan i utenlandske valutareserver.