Vil ha skattebombe for rikinger

Rødt vil ta skattegrep som vil koste noen av Norges rikeste flere hundre millioner. - Mange skattehull i systemet som må tettes, sier Marie Sneve Martinussen.

SKATT: Eier av Norgesgruppen Johan Johansson og sjef for Reitan AS, Odd Reitan, hadde fått betydelig høyere skatt i fjor om det var Rødt som bestemte. Foto: Berit Roald / Ole Martin Wold / NTB
SKATT: Eier av Norgesgruppen Johan Johansson og sjef for Reitan AS, Odd Reitan, hadde fått betydelig høyere skatt i fjor om det var Rødt som bestemte. Foto: Berit Roald / Ole Martin Wold / NTB Vis mer
Publisert

- Vi har lenge ment at det er et problem at man verdsetter formuene til de aller rikeste for lavt, fastslår Marie Sneve Martinussen, finanspolitisk talsperson i Rødt, overfor Børsen.

De vil ta skattegrep, som, ifølge deres utregninger, hadde gitt de to store dagligvarefamiliene Reitan, som eier Rema 1000, og Johansson, som eier Norgesgruppen, en økt skatteregning på 400 millioner kroner i 2021.

Rødt mener å finne støtte for sine skattegrep i Skatteutvalgets utredning, som ble lagt fram like før jul.

Vil skrote skatterabatt

Det er to ting Rødt nå har i tankene når de ønsker å få inn større summer fra formuesskatten.

Det første er aksjerabatten. Når formuer beregnes i forbindelse med skatteregningen, gis det nemlig en rabatt på aksjer. Fram til og med i fjor var rabatten på 45 prosent, men i år ble rabatten redusert til 25 prosent.

Den samme rabatten får man ikke om man setter pengene i banken, der skatten beregnes av hele beløpet.

Skatteutvalget mener en slik forskjellsbehandling er «uheldig», og foreslår derfor å fjerne alle slike rabatter. Det er Rødt, ikke overraskende, helt enig i.

- Grunnen til at det er rabatt på aksjer er at høyresiden har funnet opp et begrep: Arbeidende kapital. Det er et tullete begrep. Penger jobber ikke, det gjør folk, sier Sneve Martinussen.

- Markedsføringstriks fra høyresiden

Også her er det støtte å få fra Skatteutvalget. De viser til igjen Scheel-utvalget, som fastslo at det av flere årsaker ikke er ønskelig å frita såkalt arbeidende kapital fra formuesskatt.

Et av argumentene mot fritak er at det vil være en fordel for de som eier mest.

Sneve Martinussen ser ingen grunn til at det skal være en skatteforskjell på penger som står i en lokal bank i Nord-Norge, som investerer i lokalt næringsliv, eller penger investert i for eksempel Microsoft.

- Regjeringen har redusert skatterabatten, men på grunn av en enighet med høyresiden så tviholder de på den resterende rabatten. Vi synes det er på tide å skrote rabatten, og mener utvalget gir en god begrunnelse for det, sier Sneve Martinussen, og fyrer løs en salve mot høyresidens bruk av begrepet arbeidende kapital:

- Det er et markedsføringstriks fra høyresiden for å argumentere for enda lavere formuesskatt.

- Rødt vil avskaffe privat eierskap

Finanspolitisk talsperson i Høyre, Helge Orten, lar seg ikke begeistre av Rødts utspill.

- Rødt griper enhver mulighet de har til å kreve mer skatter fra folk og bedrifter, ettersom deres langsiktige mål er å avskaffe privat eierskap. I Høyre tror vi derimot at folk er tjent med sterke bedrifter, sier Orten til Børsen.

Høyre-politikeren viser også til Skatteutvalget, som i tillegg sier at formuesskatten har skadelige effekter, og bør reduseres.

- Det er vi enig i og Solberg-regjeringen reduserte formuesskatten ved å sette ned satsene og øke aksjerabatten, sier Orten, og påpeker at Støre-regjeringen har «økt eierbeskatning betydelig».

- Norske bedriftseiere betaler i dag formuesskatt uavhengig av om bedrifter går med overskudd eller underskudd, noe som er urimelig og belastende. Samtidig er det skatt som favoriserer utenlandsk eierskap. Det må lønne seg å bo i Norge og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Skatteutvalget foreslår at formuesskatten reduseres og «delvis erstattes av en ny skatt på arv».

- Forskjellsbehandling

Det andre grepet er at Rødt, og også Skatteutvalget, mener unoterte aksjer verdsettes for lavt. Unoterte aksjer er aksjer i selskap som ikke er på børsen. Norgesgruppen og Reitangruppen er for eksempel ikke børsnoterte.

Utvalget går så langt som å konkludere med at «for lav verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer må anses som en av hovedutfordringene ved dagens formuesskatt», og de mener det bør vurderes tiltak som sikrer en bedre verdsettelsesmetode.

Rødt mener at den lave verdsettelsen av unoterte aksjer fører til at selskap som ikke er på børsen verdsettes mye lavere enn selskapets reelle verdi, og at det også blir en forskjellsbehandling sammenliknet med selskaper som er børsnoterte.

- Ifølge skattelistene står de oppført med en tredel eller en firedel av den formuen de står oppført med i Kapitals liste, som er en mer reell verdisetting, sier Sneve Martinussen.

Anslag Rødt selv har gjort viser at aktører i dagligvarebransjen i realiteten betaler en formuesskatt på 0,2 prosent, selv om skattesatsen i fjor var 0.85 prosent.

- Dette er en forskjellsbehandling rikinger imellom, som jeg er sikker på at høyresiden kan være enig med oss i at vi må gjøre noe med, sier Rødt-politikeren.

- Rikinger bør betale mer

Akkurat den pasningen tar ikke Høyre imot, men de viser til at vi i Norge har tradisjon for brede forlik ved større endringer i skattesystemet.

- Nå skal vi sette oss grundig inn i hva utvalget har lagt fram og lytte til innspill før vi kommer tilbake med våre vurderinger, sier Orten.

Får Rødt gjennomslag for sitt forslag, vil det naturlig nok også føre til at AS Norge får inn større summer på formuesskatten, noe som for Rødt er et gode i seg selv.

- Definitivt. Da blir det mer til fellesskapet. Vi har også flere ganger snakket om å heve bunnfradraget. Vi har ikke som mål at så mange som mulig skal betale formuesskatt, men vi har aldri hatt flere milliardærer og med så store formuer som nå. Da mener vi at de som har blitt rike gjennom kriser som har gjort andre fattige, burde betale tilbake mer av det.

Børsen har kontaktet Norgesgruppen og Reitan AS, men de har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer