Vil håve inn: - Funker ikke

Før jul fungerte EUs pristak på russisk olje veldig godt, men norsk ekspert advarer dem som tror pristaket vil skade Russland veldig.

INGEN KRISE: De russiske statsfinansene får neppe alvorlige problemer av Vestens oljesanksjoner. Foto: Ilya Pitalev / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
INGEN KRISE: De russiske statsfinansene får neppe alvorlige problemer av Vestens oljesanksjoner. Foto: Ilya Pitalev / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert

For et snaut år siden marsjerte russiske soldater inn i Ukraina, og Vladimir Putin igangsatte sin blodige angrepskrig mot nabolandet.

Vestlige ledere fordømte invasjonen kraftig, og innførte raskt strenge sanksjoner, som stadig har blitt strammet inn.

EU har blant annet innført et eksportforbud mot sjøbåren russisk olje, og vedtatt et pristak på russisk olje på 60 dollar. I praksis betyr dette at vestlige tjenester knyttet til transport av russisk olje til sjøs, som forsikring, finansiering og teknisk assistanse, forbys hvis oljen blir dyrere enn pristaket.

- Idiotisk

Putin har omtalt pristaket som «idiotisk», og har heller ikke sett noen grunn til å «bekymre seg for budsjettet». Den russiske statslederen har også skrytt av sin «ubegrensende» evne til å finansiere krigføringen i Ukraina.

Kanskje har Putin litt rett, for det er ikke gitt at oljesanksjonene blir så stor økonomisk utfordring som Vesten kanskje håper, ifølge råvareanalytiker i SEB, Bjarne Schieldrop. Dette på tross av at de nå selger uralolje «med sterk rabatt». Akkurat nå går uralolje for 44 dollar fatet - 48 prosent mindre enn nordsjøolja.

Schieldrop trekker fram nedstengningene i Kina i fjerde kvartal som grunn til at oljeprisen falt kraftig.

- Det fører til overskudd av olje, samtidig som sanksjonene trådte i kraft. Da falt prisen på russisk olje automatisk. I et overskuddsmarked med eksportsanksjoner, blir det et handikap for Russland. De blir tvunget til å selge til færre kunder, og da har kundene større forhandlingsevne, sier Schieldrop, og legger til:

- Pristaket fungerer utmerket med overskudd av olje.

- Vil tjene masse

Schieldrop heller likevel malurt i oljebegeret til dem som tror at dette er en permanent tilstand.

- I det øyeblikket det snur til et stramt oljemarked, så fungerer ikke pristaket lenger. Rabatten forsvinner som dugg for sola i selgers marked, som er vår hovedvy for 2023. I det øyeblikket rabatten forsvinner, og nordsjøolja går opp til 80 - 90 dollar, så vil all russisk olje ligge over disse 60 dollarene, sier Schieldrop.

Hans konklusjon er kanskje ikke en vestlige ledere setter pris på.

- Russland kommer til å tjene masse, men de er handikappet i tider med masse olje.

Sånn sett eksemplifiseres dette godt av fjoråret, der Russland, ifølge Financial Times, dro inn svimlende 168 milliarder dollar på olje og gass, den høyeste inntekten siden 2021.

Selv om myntene inn i den russiske statskiste klinger, så er også Putin til en viss grad bekymret for den rabatterte olja.

- Dere må se på denne rabatten, sånn at den ikke skaper budsjettproblemer. Diskuter det, og lever forslag, sa han til tjenestemenn i forrige uke.

- Fleksibel og pragmatisk

Jørn Holm-Hansen, Russland-ekspert og forsker ved OsloMet, sier til Børsen at olje er veldig viktig for Russland. Det er derimot ikke helt lett å vite hvor problematisk Putin selv mener at linja Vesten har lagt seg på er for Russland.

- Tidligere var han jo ganske fleksibel, og på mange måter pragmatisk, i sin politiske manøvrering. At en del av den harde, militaristiske, utenlandsfiendtlige, krigerske høyrefløyen lenge har ment at Vesten er ute etter å ta rotta på Russland, er ubestridt. Det er deres tidligere retorikk Putin benytter seg av overfor befolkningen hjemme, sier Holm-Hansen.

På tross av de voldsomme inntektene så er oljeprisene på vei nedover, og krigsutgiftene på vei oppover, noe som gjorde at Russlands underskudd i fjor ble på 2,3 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Russlands olje- og gassinntekter står for 40 prosent av statsbudsjettet, så det er en helt essensiell del av russisk økonomi.

Ifølge Kyiv School of Economics utgjorde avslaget i oljeprisen 50 milliarder dollar i fjor - tilsvarende 12 prosent av de budsjetterte inntektene.

Putin og hans menn har budsjettert med et 23 prosent fall i oljeinntektene i 2023, men ifølge Kyiv School of Economics kan det bli dobbelt så mye.

- Alvorlig

Prognosene, slik de ser ut nå, forteller likevel at dette ikke på noen måte blir uhåndterlig for Russland.

- Jeg snakket med en russisk økonom som sa at Russland i inneværende år baserer seg på en nedgang i olja og gass på omtrent 10 prosent. Det er alvorlig, men neppe så alvorlig at man ikke klarer å håndtere det, sier Holm-Hansen.

Det er uansett lenge til problemer med eksport av olje vil gjøre noe med Russlands evne til å finansiere krigføringen i Ukraina.

Dersom 2023 blir som forventet kan Russland dekke over tapene og finansiere krigen på andre måter. De vil fortsette å låne innenlands, i hovedsak fra statlige banker, og ta ut penger fra den såkalte krigskassa på 148 milliarder dollar, inkludert å selge sine kinesiske valutareserver.

13. januar startet Russland å selge unna kinesisk valuta for å dekke fallende olje- og gassinntekter på 798 millioner dollar.

Russland har nok kinesisk valuta til å fortsette på den måten i flere år framover.

Alexandra Prokopenko, som har jobbet for den russiske sentralbanken, sier at uansett hvordan 2023 blir, så er finansieringen av krigføringen det siste Vladimir Putin vil kutte.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer