Vil innføre rikingskatt

Demokratene vurderer en rikingskatt, der de vil skattlegge de aller, aller rikeste mye tøffere.

RIKINGSKATT: President Joe Biden har gitt sin tilslutning til et forslag om å skattlegge de superrike hardere. Foto: REUTERS / Evelyn Hockstein / NTB
RIKINGSKATT: President Joe Biden har gitt sin tilslutning til et forslag om å skattlegge de superrike hardere. Foto: REUTERS / Evelyn Hockstein / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter flere måneders intens politisk dragkamp, begynner demokratene å nærme seg enighet om president Joe Bidens gigantiske krisepakker.

Den første, og minste, pakken på 1200 milliarder dollar er allerede vedtatt i Representantenes hus, men mange demokrater ønsker ikke å ta denne inn for avstemning i Senatet før man har fått vedtatt den største krisepakken.

Halvert krisepakke

Krisepakken, til velferds- og klimatiltak, var opprinnelig på hele 3500 milliarder dollar, men underveis i forhandlingene har den blitt nær halvert. Nå snakker man om en pakke på 2000 milliarder, over 16 000 milliarder norske kroner.

- Dette er mindre enn det som ble anslått til å begynne med, men fremdeles større enn noe vi noensinne har gjort med tanke på å adressere behovene til USAs arbeidende familier, sier leder for Demokratene i Representantenes hus, Nancy Pelosi til Washington Post.

Noe av problemet hittil har vært hvordan man skal finansiere de store krisepakkene. I forrige uke ble Demokratene på nytt nødt til å sette seg ned ved tegnebordet da den konservative demokratiske Arizona-senatoren Kyrsten Sinema vendte tommelen ned for høyere beskatning av bedrifter, personer med høy inntekt eller på kapitalgevinster.

Også West Virginia-senator Joe Manchin har vært kritisk til størrelsen på krisepakken før den ble nedjustert.

Skatt for de superrike

Derfor vurderer nå Demokratene en slags formuesskatt, som tar sikte på å skattlegge de superrike, og holde de som «bare» anses som rike, utenfor.

- Vi vil sannsynligvis ha en formuesskatt, sa Pelosi til CNN i helga.

Nå er det teknisk sett ingen formuesskatt de skal innføre, men den har visse likhetstrekk.

Kort fortalt jobber demokratene nå med en skatt på dollarmilliardærers urealiserte kapitalinntekter. Det skal være personer som eier verdier for over én milliard dollar, som tilsvarer i overkant av åtte milliarder norske kroner, eller har hatt inntekt på over 100 millioner dollar tre år på rad, som rammes av den planlagte skatten, ifølge Wall Street Journal.

De vil bli pålagt en årlig skatt på urealisert gevinst på likvide midler, som for eksempel kan dreie seg om aksjer.

Biden støtter skatten

President Joe Biden har nylig uttrykt støtte til skatteplanen, på tross av at han ikke hadde en slik plan på lista over ting han ville gjøre da han reiste rundt i valgkampen.

Trolig vil den nye skatten bare omfatte noen ganske få, under 1000 personer.

- Jeg vil ikke kalle det en formuesskatt, men det vil bidra til å skattlegge kapitalinntekter, som er en enormt stor del av rike personers inntekt og som per dags dato unnslipper skattlegging fram til de er realisert, sa finansminister Janet Yellen på CNN søndag.

Det er leder av finanskomiteen i Senatet, demokraten Ron Wyden, som står bak forslaget. Han og hans medhjelpere har jobbet med skatteforslaget i to år, men har så langt ikke kommet med et skriftlig utkast til lovtekst.

Det ventes at utkastet skal inneholde bestemmelser som sier noe om hvordan loven skal håndheves, hvordan man skal forholde seg til urealiserte tap og den vanskelige administrative øvelsen ved å verdsette illikvide eiendeler, altså eiendeler som ikke så lett kan konverteres til kontanter.

Vil trolig tas for retten

For øyeblikket jobber Arizona-senator Sinema sammen med tidligere presidentkandidat Elizabeth Warren, som har presset på for en årlig skattlegging av de rikeste amerikanernes eiendeler.

De to representerer hver sin ytterkant i partiet.

- Jeg tror dette er mulig. Jeg presser hardt på, sa Elizabeth Warren søndag om å skattlegge milliardærene tøffere, til MSNBC.

Skatten vil trolig bare dekke 10 prosent av det demokratene trenger for å få finansiert krisepakken, og vil sannsynligvis møte tøff motstand.

Personer med velfylte lommebøker vil trolig ta skatteforslaget inn for domstolene, for å finne ut om den passer inn i det 16. grunnlovstilleggets definisjon av inntektsskatt.

- Hensynsløs beskatning

Republikanerne er motstandere av størrelsen på Demokratenes krisepakke, og den mektige republikanske senatoren Mitch McConnell legger ingenting imellom når han skal beskrive den.

- Det hersker liten forvirring rundt de ødeleggende økonomiske konsekvensene av at demokratene kjører gjennom sin hensynsløse beskatning og høye pengebruk: Flere skatter, mer gjeld og mer smertefull inflasjon, sa McConnell forrige uke.

I slutten av uka reiser president Joe Biden til klimatoppmøtet i Glasgow. Innen den tid har han et sterkt ønske om at krisepakkene skal være vedtatt.

- Presidenten så oss i øynene og sa «jeg trenger dette før jeg drar for å representere USA i Glasgow», sier Ro Khanna, demokrat i Representantenes hus.

Bare detaljer igjen

Krisepakkene representerer Bidens visjon for USA slik han lovte i valgkampen, og Demokratene anser dem for helt avgjørende for å bevare flertallet i Kongressen ved mellomvalget neste år, skriver NTB.

Demokratenes flertall i de to kamrene i Kongressen er ikke stort. I Senatet er stillingen 50-50, og de må ha med seg samtlige demokrater pluss visepresident Kamal Harris' ekstrastemme for å få vedtak gjennom.

Dermed er demokratene helt avhengige av å få med seg Arizona-senator Sinema for å få krisepakken vedtatt. Ifølge Pelosi er det bare detaljer som gjenstår før krisepakken er klar til å stemmes over.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer