Etter flere måneders intens politisk dragkamp, begynner demokratene å nærme seg enighet om president Joe Bidens gigantiske krisepakker.

Den første, og minste, pakken på 1200 milliarder dollar er allerede vedtatt i Representantenes hus, men mange demokrater ønsker ikke å ta denne inn for avstemning i Senatet før man har fått vedtatt den største krisepakken.

Halvert krisepakke

Krisepakken, til velferds- og klimatiltak, var opprinnelig på hele 3500 milliarder dollar, men underveis i forhandlingene har den blitt nær halvert. Nå snakker man om en pakke på 2000 milliarder, over 16 000 milliarder norske kroner.

- Dette er mindre enn det som ble anslått til å begynne med, men fremdeles større enn noe vi noensinne har gjort med tanke på å adressere behovene til USAs arbeidende familier, sier leder for Demokratene i Representantenes hus, Nancy Pelosi til Washington Post.

Noe av problemet hittil har vært hvordan man skal finansiere de store krisepakkene. I forrige uke ble Demokratene på nytt nødt til å sette seg ned ved tegnebordet da den konservative demokratiske Arizona-senatoren Kyrsten Sinema vendte tommelen ned for høyere beskatning av bedrifter, personer med høy inntekt eller på kapitalgevinster.