Vil lovfeste dyrere bensin

Bensin bør koste over 20 kroner literen og det bør være lovfestet, foreslår MDG. - Ta dere en tur utenfor ring 2 en gang iblant, kontrer Senterpartiet.

DYRERE BENSIN: MDG-leder Une Bastholm vil ha mer forutsigbarhet i form av dyrere bensin, blant annet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DYRERE BENSIN: MDG-leder Une Bastholm vil ha mer forutsigbarhet i form av dyrere bensin, blant annet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

I arbeidet med klimameldinga vil MDG foreslå å lovfeste en flat opptrapping av prisen på forurensing, den såkalte CO2-avgiften.

Dermed vil MDG ha også ha prinsippet om prisstigning på bensin og diesel inn i klimaloven.

- Regjeringen har så langt ikke vært tydelig på om det også skal bli dyrere med bensin og diesel, eller om drivstoff skal kompenseres, slik den har vært til nå. Men vi kommer ikke i mål raskt nok dersom veitransporten unntas, sier MDG-leder Une Aina Bastholm til Dagbladet.

Regjeringen har i sin klimaplan foreslått å trappe opp CO2-avgiften fra dagens 590 kroner tonnet til 2000 kroner i 2030.

- Lovfesting er viktig fordi klimapolitikken er blitt så kortsiktig, med mye hopp og sprett, for eksempel i elbilfordelene. MDG skal ta vare på friheten og tryggheten til ungene våre gjennom langsiktighet i klimatiltakene, og forutsigbarhet i bensinprisene er viktig for alle som bruker bil, for bilprodusenter og bensinstasjoner. Vi politikere trenger også å binde oss selv, så noen rammer for klimapolitikken ligger fast, fortsetter Bastholm.

20 kroner literen

Hun anslår at bensinprisen fort vil øke til over 20 kroner literen i MDGs forslag.

- Jeg tror vi ender opp med en økning på litt over fire kroner literen på bensin, og nesten fem kroner på diesel i 2030, sier hun.

- Dette klimatiltaket vil ramme de fattige hardest, som vanlig?

- Nei. Selv om vi lovfester økt bensinpris, kan vi hindre at det rammer skjevt sosialt og geografisk. Jeg tror vi alle ønsker å unngå at alenemoren skal slippe å rammes mest av miljøavgifter. Hun og andre som ikke har råd til å forsikre huset blir allerede mest rammet når klimaendringer gjør at kjelleren står full av vann.

- Men sosial fordeling må skje over skatteseddelen, ikke over bensinpumpa. Vi vil for eksempel sette ned skattene for dem med minst, bygge ut ladestasjoner til elbil i hele landet og innføre sosiale ordninger til dem som er avhengig av bil, men ikke har råd til å bytte til elbil.

- Ta en tur utenfor ring 2

Etter valget kan Senterpartiet og MDG fort ende som samarbeidspartnere tilknyttet samme regjeringsprosjekt.

Sandra Borch (Sp) er likevel ikke nådig i sin beskrivelse av MDG-forslaget.

- Dette er straffetiltak som rammer sosialt skjevt. Jeg foreslår at MDG tar seg en tur utenfor ring 2 i Oslo en gang iblant. Folk i distriktene kan ikke alltid sykle til matbutikken, sier Borch til Dagbladet.

- Vi er enig i målet om nullutslippsbiler på sikt, men vi må legge til rette for det først. Ikke alle har råd til å kjøpe seg ny elbil, og ladernettverket er for dårlig i distriktene. Flate avgiftsøkninger rammer dessuten de som har minst hardest.

- Og Bastholm og MDG skal kompensere for det?

- Det virker som en veldig byråkratisk måte å drive klimapolitikk på. Vi må ha klimatiltak som er gulrøtter, ikke pisk, sier Borch.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer