LO mener folk bør jobbe mindre

Vil streike for mer fritid

LO er beredt til å streike for kortere arbeidsdag. Men hvor mange timer som skal kuttes og når det skal skje, er foreløpig i det blå.

KORTERE DAGER: Fagforbundet har lenge kjempet for å gjøre kortere arbeidstid til krav i lønnsoppgjøret. Nå er hele LO med på tanken - men fortsatt er mye i det blå. Tak. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
KORTERE DAGER: Fagforbundet har lenge kjempet for å gjøre kortere arbeidstid til krav i lønnsoppgjøret. Nå er hele LO med på tanken - men fortsatt er mye i det blå. Tak. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB Vis mer
Publisert

Sekstimersdagen har lenge vært et krav fra LO-giganten i offentlig sektor, Fagforbundet. Men spørsmålet er omstridt innad i LO.

KORTERE DAGER: LO-nestleder Roger Heimli sier kortere arbedstid er en prioritet i lønnsoppgjørene framover. Foto: Audun Braastad / NTB
KORTERE DAGER: LO-nestleder Roger Heimli sier kortere arbedstid er en prioritet i lønnsoppgjørene framover. Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer

Fellesforbundet, som organiserer ansatte i konkurranseutsatt næringsliv og er størst i privat sektor, er blant skeptikerne. Frykten er stor for tap av arbeidsplasser, som følge av fallende produktivitet og konkurransekraft.

- LO har ikke sagt at vi skal innføre sekstimersdagen. Men vi har sagt at vi skal jobbe for arbeidstidsreduksjoner, sier LO-nestleder Roger Heimli, som selv har bakgrunn fra Fagforbundet.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri vil ikke kommentere saken.

Planen klar

På LO-kongressen i 2017 ble det vedtatt at organisasjonen skulle snekre en plan for hvordan arbeidsdagen for norske lønnsmottakere konkret kunne kuttes. Nå er planen klar.

- Alle forbundene står samlet bak rapporten. Vi er enige om at arbeidstidsreduksjoner skal prioriteres i kommende hovedoppgjør, at det skal skje innen frontfagets rammer i lønnsoppgjøret og ikke gjennom lovendringer, sier LO-nestleder Roger Heimli.

- Er dere villige til å streike for kortere arbeidsdag?

- Hvis vi fremmer det i et hovedoppgjør, så mener vi alvor og i ytterste konsekvens er vi da også villige til å streike for det, sier han.

Usikkert når

Om LO-forbundene i prinsippet er enige om at arbeidsdagen bør bli kortere, er det ikke avklart når kravene skal fremmes eller hva slags modell som skal ligge til grunn.

- Nei, vi har ikke satt noen tidsplan. Om kortere arbeidstid skal bli et krav i lønnsoppgjøret må bli en vurdering i forbindelse med hovedoppgjøret, sier Heimli.

- Så hva er dere egentlig enige om?

- Vi er enige om veien videre, selv om vi ikke er konkrete. Vi har valgt en strategi. Det kunne ha blitt en delt innstilling, sier han.

Økonomien avgjør

Neste hovedoppgjør er i 2022. Så følger det et nytt i 2024. LO-nestlederen sier situasjonen i norsk økonomi vil avgjøre om kravet blir fremmet i ett eller begge av disse oppgjørene.

- Det må være en enighet i representantskapet i LO før vi fremmer et slikt krav. Fellesforbundet må ha trygghet for at det ikke rammer industrien. Vil ikke vedta noe som er til skade for store deler av medlemsmassen vår, sier LO-toppen.

- Så dermed kan det hende at LO ikke vil gå inn for arbeidstidsreduksjoner i det hele tatt den neste tiårsperioden?

- Det er den økonomiske situasjonen som vil ligge til grunn. Men kortere arbeidstid er noe LO har sagt at skal prioriteres.

- Tror du det vil bli et krav i hovedoppgjøret i 2022 da?

- Jeg tør ikke å si det, på grunn av usikkerheten vi står oppe i pandemien. Uten den, så hadde jeg sagt at jeg tror det ville ha ligget på bordet i 2022 eller 2024. Men det vil uansett bli vurdert nøye i LO begge ganger, sier Heimli.

Flere modeller

I LO-rapporten står det rett ut at en arbeidstidsreduksjon vil kunne redusere konkurranseevnen i industrien og føre til færre ansatte. Men også ved tidligere arbeidstidsreduksjoner har dette vært bekymringen.

- Vi jobber mye mindre i dag enn store deler av 1900-tallet. På tross av det er det ingen tvil om at vi klarer oss veldig bra. Kortere arbeidstid har blitt oppveid av økt produktivitet. Det vil skje også i fremtiden, sier Heimli.

LO-rapporten om kortere arbeidstid beskriver flere mulige veier til målet. Men at hele kuttet ned til sekstimersdag skal tas i et jafs, er det lite som tyder på.

I stedet vil man kunne ta en halvtime av gangen og gjennomføre reformen over flere hovedoppgjør. En av utfordringene er at medlemsmassen er så ulik. Trolig vil LO gå for en modell som etterlater stort rom for lokale tilpasninger i hver enkelt bransje.

Gjort før

Det var denne strategien man valgte i 1986, da det ble avtalt en reduksjon som tilsvarte 2,5 timer i uka, og i 2000 da ferien ble utvidet.

Et nytt kutt i arbeidstida på 2,5 timer i uka åpner for en halvtimes kortere arbeidsdag i en bransje, men kuttet kan også konsentreres på færre dager eller samles til hele avspaseringsdager.

- Det er flere grunner til å jobbe for kortere arbeidstid. Deling av arbeid kan gi flere heltidsstillinger, det er familievennlig og også klimavennlig, ved at forbruket ikke øker like kraftig fordi arbeidstakerne tar ut noe av kjøpekraftsøkningen i mer fritid, sier Heimli.

Historiske endringer

Rapporten fra LOs arbeidsgruppe gjengir i grove trekk utviklingen fra starten av forrige århundre, da ble arbeidet på lørdager, kun var fire feriedager og ukentlig arbeidstid var 60 timer.

Gjennomgangen baserer seg på en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse og dveler ved merkeåret 1919, da åttetimersdagen ble tariff- og lovfestet og sommerferien utvidet til seks feriedager med full lønn.

Først i 1947 ble 1. og 17. mai offentlige høytidsdager, året etter ble det lovfestet rett til tre uker ferie, mens den mest omfattende forkortelsen av arbeidstiden ble gjennomført ved lovendringer i 1958, da arbeidstiden ble nedjustert til 45 timer per uke for brede grupper.

Først i 1968 ble fem dagers arbeidsuke gjennomført i om lag halvparten av bedriftene som var organisert i NHOs forløper NAF. Så sent som i 1976 ble det lovfestet en normalarbeidstid på 40 timer i uka og siden da er normalarbeidstiden kun blitt forkortet én gang.

Det skjedde under i tariffoppgjøret i 1986, da den nye normalarbeidsuka ble satt til 37,5 timer.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer