Søndag går det årlige møtet i Kinas Folkekongress av stabelen.

I tillegg til at Xi Jinping formelt blir utpekt som landets president, er det ventet en rokering i Kinas økonomiske toppledelse.

Ut mot amerikansk gigant: - Maktesløs

Ny økonomiledelse

Xi blir regnet som landets mektigste leder siden Mao Zedong. Han har strammet grepet om makta og fylt toppledelsen med nære allierte.

- Før partikongressen i fjor høst, ble alle kandidatene til partiets sentrale organer gransket på alle bauger og kanter. Xi ville være sikker på at han kunne stole på dem og at de vil følge ham i tykt og tynt, sier Kina-ekspert Torbjørn Færøvik til Børsen.

Ifølge CNN er det fire menn som ventes å overta roret i verdens nest største økonomi:

Li Qiang som statsminister. Ding Xuexiang og He Lifeng som henholdsvis eksekutiv visestatsminister og visestatsminister, og Zhu Hexin som ny sentralbanksjef.

De fire regnes som nære allierte av Xi. Ingen av dem har vestlig utdanning, og de har liten erfaring med internasjonale finansielle organisasjoner, skriver CNN.

Xi er høyst sannsynlig opptatt av at folkene som omgir ham, er både lojale og kompetente, ifølge Færøvik.

- Men må han velge, vil han foretrekke en lojal person. Helt siden han overtok i 2012, har Xi forsøkt å skape en mest mulig samstemt partiledelse.

Den nye firerbanden får flust av utfordringer i fanget. Landet skrinla som kjent den knallharde nullsmittestrategien på tampen av fjoråret.

Den viktigste oppgaven for statsministeren blir å få fart på økonomien, mener Færøvik.

Under press: - Eksistensiell trussel

- Kina lider ennå av ettervirkningene av pandemien. I fjor vokste landets brutto nasjonalprodukt med bare tre prosent, det laveste på mange år. Dette året vil bli bedre, men et stort antall virksomheter går fremdeles for halv maskin, sier Færøvik.

- Vil strekke seg langt

Statsministerskiftet skjer i en svært anspent tid mellom øst og vest.

USA hevder at kineserne nå vurderer våpenstøtte til Russland, noe de selv avviser. Torsdag bønnfalt Tysklands leder Olaf Scholz dem om ikke å gjøre det.

Færøvik tror ikke at statsministerskiftet får noen betydning for forholdet til Russland.

- Høl i huet

- Dette bestemmes av partiledelsen anført av Xi Jinping. Kina har en lang felles grense med Russland. I tillegg trenger kineserne russisk olje og gass. Derfor vil ledelsen i Beijing strekke seg langt for å tekkes Putin, sier Færøvik.

- Samtidig har ledelsen et akutt behov for å bedre forholdet til Vesten. Men i dagens situasjon er det ikke så lett å forfølge begge målene samtidig, og det er en kilde til hodepine for Xi.

- Så betent det kan bli

Ifølge Færøvik bør Kina bestrebe å bedre forholdet til USA og andre vestlige land, slik at eksportsektoren får et nytt løft.

- Forholdet til USA er så betent som det kan bli. De to supermaktene er uenige om nesten alt, om pandemiens årsak, om handel, spionasje og Kinas framferd overfor Taiwan.

Han trekker fram Kinas annektering av Sørkina-havet som et kritisk tema.

- I dag snakker partene nesten ikke med hverandre. Det er det største problemet. Xi og Biden har heller ingen planer om å møtes. Jeg tror det kan ta lang tid for Kina og USA å komme på talefot igjen, og Kinas åpenbare forståelse for Russlands krig gjør ikke utsiktene bedre.

Tøff tid

Under Xi har staten spilt en stadig viktigere rolle i økonomien på bekostning av den private sektoren. Færøvik tror Kinas ledelse må gi bedrifter bedre vilkår.

- Den største frykten

Den nye økonomiske toppledelsen vil møte en rekke utfordringer, blant annet:

• Befolkningen sank for første gang siden 1961 og sysselsettinga i byene falt i fjor for første gang på seks tiår, ifølge Reuters.
• Forholdet til USA, som struper Kinas tilgang på avansert teknologi, blir stadig mer anspent.
• Kina opplever også nedgang i boligmarkedet, arbeidsledigheten i landet stiger, bedriftstilliten faller, og lokale myndigheter har gjeldsproblemer, ifølge CNN.

- Må klekke ut en strategi

Færøvik trekker fram den demografiske krisa. Befolkningsveksten har stanset opp, og landet får stadig flere pensjonister. I dag er 18 prosent av innbyggerne seksti år eller mer. Om tjue år vil andelen være 36 prosent, ifølge Kina-kjenneren.

Støre-refs: - Straffer deling

- Med så mange pensjonister vil landet få en kollossal eldreregning. Samtidig krymper den yrkesaktive andelen av befolkningen. Det er lite regimet kan gjøre med denne tilstanden på kort sikt. Men den nye statsministeren må klekke ut en strategi for å redusere de negative virkningene av den demografiske krisen.

Ninja (37) blir Norges rikeste kvinne

Qiang, om valgt, skal være den første statsministeren siden Mao-tiden som ikke har tjenestegjort i landets sentrale regjering.

- Begynnelsen av hans periode kan bli humpete når han prøver å finne sin plass i regjeringa og virkelig finne ut av hvordan han kan få det til å fungere for ham, sier Trey McArver i forskningsfirmaet Trivium China, til Reuters.