Ville skjule formuen

Dronningens vellykkede lobbyvirksomhet avdekket.

FIKK UNNTAK: Dronning Elizabeth fikk gjennom et unntak fra en ny lov for å skjule sin private formue. Foto: NTB
FIKK UNNTAK: Dronning Elizabeth fikk gjennom et unntak fra en ny lov for å skjule sin private formue. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Søndag kunne den britiske avisa The Guardian fortelle hvordan dronning Elizabeth på 70-tallet drev heftig lobbyvirksomhet for å endre et lovutkast.

Det er en rekke dokumenter som nå har blitt tilgjengelige hos nasjonalarkivet, som avdekker historien.

«Dronningens samtykke»

The Guardian avdekket dokumentene i forbindelse med at de undersøker en noe mystisk parlamentarisk prosedyre, kjent som «Queen's consent», altså «Dronningens samtykke».

Dette samtykket er helt sentralt for lovendringen på 70-tallet, fordi prosedyren sier at dronningen må varsles når lovgivning kan påvirke enten det kongelige privilegium eller dronningens private interesser.

I november 1973 gikk dronningen mot et lovforslag som skulle sikre åpenhet rundt hvem som eier aksjeposter i et selskap. Målet med den nye loven var å unngå at investorer i hemmelighet kunne bygge opp store eierandeler i selskaper gjennom frontselskaper eller forvaltningsselskaper.

Frontselskaper kunne kjøpe aksjeposter i et selskap på vegne av en investor, slik at ingen egentlig visste hvem det var som eide aksjeposten.

Den nye loven skulle gi direktører rett til å kreve at frontselskapene avslørte identiteten til sine klienter, dersom de ble spurt om det.

Dette fryktet dronningen ville gjøre det mulig for publikum å ettergå hennes privatøkonomi, og hun sendte sine advokater for å påvirke regjeringen. Målet var at dronningen skulle få unntak fra den nye loven.

«Pinlig»

Dronningens advokat, Matthew Farrer, hadde flere møter med byråkratiet, blant annet en tjenesteperson kalt CM Drukker. Drukker skriver i et notat at Farrer, «eller snarere hans klienter», er bekymret for å måtte avsløre at de sitter med eierskap overfor direktører eller folk flest.

«Han rettferdiggjør dette med risikoen for en utilsiktet eller indiskret lekkasje til andre mennesker, men tar utgangspunkt i at å avsløre dette vil være pinlig, uavhengig hvem til», skriver Drukker.

Regjeringen var lydhør og handelsminister Geoffrey Howe utarbeidet et forslag til en løsning.

Løsningen var kort og godt å gi enkelte selskaper unntak fra kravet om at de må avsløre eierne.

Unntaket skulle, på papiret, komme flere velstående investorer til gode, som eksempelvis sentrale pengemyndigheter og regjeringen, men i praksis var dronningen den eneste som skulle tilgodeses gjennom ordningen.

Opprettet skallselskap

Det tok tre år, og et regjeringsskifte, før den nye loven omsider gikk gjennom, med unntak for selskaper brukt av «statsoverhoder».

Da ble det umiddelbart opprettet et skallselskap, Bank of England Nominees Limited, som fikk unntak fra kravet om å avsløre sine eiere.

Aksjer det antas ble eid av dronningen ble flyttet til selskapet i april 1977.

Siden dette selskapet altså var unntatt fra kravet om å avsløre sine eiere, kunne man ikke vite hvilke og hvor mange av aksjene i selskapet som var eid av dronningen.

Lovunntaket skal ha hjulpet dronningen med å holde hennes private formue skjult fram til minst 2011, da myndighetene fastslo at Bank of England Nominees Limited ikke lenger hadde unntak.

Selskapet ble lagt ned for fire år siden, men hva som skjedde med aksjene selskapet holdt på vegne av andre, er uvisst.

Buckingham Palace har ikke kommentert dronningens lobbyvirksomhet, men viser bare til hva som er det konkrete innholdet i «Queen's Consent».

Penger i skatteparadis

Akkurat hvor stor dronningens formue er til sammen er ikke helt sikkert. Bloomberg anslo formuen til å være rundt 425 millioner dollar i 2015, mens Forbes anslo formuen til rundt 500 millioner dollar i 2011.

For drøye tre år siden ble også dronningens private investeringer et tema i forbindelse med et internasjonalt journalistisk graveprosjekt, som fikk paraplybetegnelsen Paradise Papers.

Der framgikk det at dronningen hadde satt inn 100 millioner kroner i fond på Caymanøyene, et av de mest kjente skatteparadisene.

Det er hertugdømmet i Lancaster, en slags stiftelse, som satte inn millionene på vegne av dronningen. De tar blant annet også vare på inntektene hennes, og hennes formue.

BBC, som omtalte saken, understreket at dronningen og stiftelsen ikke hadde gjort noe direkte ulovlig, og det var heller ingenting ved dokumentene som tilsa at dronningen ikke hadde betalt skatt.

«Spørsmålet som kan stilles er hvorfor en monark investerer penger i offshore-finans», skrev den britiske rikskringkasteren.

I dokumentene kommer det fram at pengene dronningen har lagt inn i skatteparadisene, har blitt brukt til videre investeringer.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer