Rødehavet-konflikten:

- Villig til å gå langt

Ekspert frykter alvorlige konsekvenser for verdenshandelen.

ANGRIPER JEMEN: USA bekrefter amerikansk-britisk angrep mot den Iran-støttede Houthi-gruppa i Jemen i natt. Video: AP. Vis mer
Publisert

- Dette har enorme konsekvenser for den globale handelen. Fraktratene vil stige til himmels, og har delvis gjort det allerede. Dette er kjempedramatisk, ikke bare for verdenshandelen, men for internasjonal økonomi generelt. Hvis kostnadene ved skipshandel øker dramatisk, vil det føre til en kostnadsøkning på alle varer i verden.

Det sier professor i statsvitenskap og ekspert på internasjonal politikk og konflikthåndtering ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Arild Schou, til Børsen.

Natt til fredag gikk USA og Storbritannia til en storstilt aksjon mot houthi-militsen i Jemen, som svar på flere angrep mot skip i Rødehavet.

Frykter eskalering: - Dramatisk

Den iranskstøttede gruppa har skip med koblinger til Israel som sine mål. De truer med gjengjeldelse etter nattas angrep. En langvarig konflikt er ikke utelukket.

- Det ville være enda mer dramatisk, fordi det vil føre til en permanent omlegging av handelsrutene globalt. Vi får håpe at dette ikke eskalerer eller vedvarer noe særlig, men det er delvis avhengig av andre konflikter, som konflikten i Gaza. Iran har også interesse av å markere seg som en viktig aktør i området, uavhengig av Gaza-konflikten, fortsetter Schou.

DRAMATISK SITUASJON: Professor Arild Schou forklarer at verdenshandelen er sterkt påvirket av Rødehavet-situasjonen. Foto: USN
DRAMATISK SITUASJON: Professor Arild Schou forklarer at verdenshandelen er sterkt påvirket av Rødehavet-situasjonen. Foto: USN Vis mer

Det er flere norske rederier som har tatt grep på grunn av konflikten. Norge har både visst om og støttet angrepene natt til fredag.

- Det er klart at Norge som stor skipsnasjon er ekstremt avhengig av at verdenshavene er åpne - det er ikke tilfeldig at Norge er aktivt med i denne aksjonen. Det er også viktig for Norge i denne sammenheng at det er et sikkerhetsrådsvedtak som ligger bak. Norge er opptatt av at sånne aksjoner har en internasjonal legitimitet, forklarer han.

Historisk parallel

Aksjonen fra USA og Storbritannia er på den store skalaen, og det gjenstår å se hvordan situasjonen er påvirket av dette.

- Jeg tror stormaktene er villige til å gå ganske langt for å holde verdenshavene åpne. Det har vi også historiske eksempler på, som under Suezkrisa i 1956. Egypt prøvde å nasjonalisere Suezkanalen, og stormaktene var på pletten med en gang for å sørge for at det ikke skjedde.

Frankrike og Storbritannia gikk til aksjon mot Egypt for å hindre nasjonalisering, med hensikt å styrte president Gamal Abd al-Nassers regime. Angrepet førte til en internasjonal krise, hvor daværende Sovjetunionen truet med å gripe inn. FN krevde våpenhvile, støttet av USA, og en fredsbevarende styrke tok over områdene okkupasjonsstyrkene etter hvert evakuerte.