Vurderer tidenes «hardeste» sanksjoner

Vestlige ledere skal straffe Russland enda hardere økonomisk etter invasjonen av Ukraina.

SE LIVE: Dagbladet TV gir deg siste nytt om Russlands angrep på Ukraina. Vis mer
Publisert

EU vurderer nå å innføre de «sterkeste, hardeste» sanksjonene noensinne, etter at Russland torsdag invaderte Ukraina, skriver PA.

- Vi vil legge fram en pakke med massive og målrettede sanksjoner for europeiske ledere, sier president for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen.

«Massive sanksjoner»

EUs utenrikssjef kaller Russlands angrep «ikke bare den største bruddet på internasjonal lov, men også et brudd på de grunnleggende prinsippene om menneskelig sameksistens».

- Det koster mange liv, og vi kjenner ikke konsekvensene. EU vil svare på sterkest mulig måte, sier Borrell.

Også Tysklands utenriksminister sier at EU, NATO og G7 vil innføre «massive sanksjoner».

USA, Storbritannia og EU har allerede ilagt landet en rekke sanksjoner. Disse straffetiltakene er innrettet for å ramme russiske oligarker og andre eliter og banker, og de skal hindre tilgang til vestlig finansiering.

Storbritannia har varslet sanksjoner mot fem russiske banker og fryser midlene til Gennadij Timtsjenko og Boris Rotenberg og hans nevø Igor Rotenberg.

Dette er rikinger som står svært tett på Vladimir Putin.

Vil trappe oppe

Vesten varslet allerede tidligere i uka at dette bare var en begynnelse, og at man vil vurdere strengere sanksjoner dersom Russland eskalerer aggresjonen. Det gjorde de altså torsdag.

Ifølge Reuters kan det være at det neste steget innebærer å sanksjonere flere russiske banker, som Sherbank og VTB, ta grep for å forhindre amerikanske finansinstitusjoner fra å behandle transaksjoner fra store russiske banker, og eksportkontroll på varer.

Dette an dreie seg om alt fra kommersiell elektronikk og datamaskiner, til halvledere og flydeler.

«Atomknappen»

Det kanskje tøffeste økonomiske virkemiddelet omtales som «atomknappen» og er å utestenge Russland fra det internasjonale betalingssystemet Swift.

Det vil gjøre de fleste banktransaksjoner med landet vanskelig. Det er likevel et omstridt sanksjonsgrep, ettersom flere mener det vil ramme også vestlig økonomi.

Samtidig vil det gi Europa betydelige problemer med å få kjøpt russisk gass.

- Å stille spørsmål ved Swift kan være en atombombe for kapitalmarkedene og også for varer og tjenester, sa den tyske opposisjonslederen Friedrich Merz til nyhetsbyrået DPA i januar.

Spørsmålet er hvordan Russland vil svare på sanksjonene fra EU. Et kraftig motsvar kan være å knipe igjen gasstilførselen til Europa, noe som vil ha store konsekvenser.

Russlands står for 35 - 40 prosent av gassen EU importerer hvert år.

Stanset omstridt gassledning

Tysklands økonomiminister Robert Habeck fikk onsdag direkte spørsmål på radiostasjonen Deutschlandfunk om Europas største økonomi kan klare seg uten naturgassleveranser fra Russland.

- Ja, det kan den, svarte han.

Han måtte likevel vedgå at det vil føre til «store, umiddelbare prisøkninger», men mener det vil bli kompensert av andre energikilder, deriblant økt satsing på fornybar energi.

Tirsdag stanset også Tyskland godkjenningen av den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2. Rørledningen, som går fra Russland til Tyskland langs havbunnen under Østersjøen, er ferdigbygget, men så langt ikke satt i drift.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer