Last ned Børsen-appen

Børsenstudio

Jon Even Andersen

- Ekstra krevende oppgjør:

Riksmekler Mats W. Ruland ser på årets lønnsoppgjør som ekstra krevende.

- Landet er inne i en dyp, dyp krise. Det gjør at denne meklingen blir ekstra krevende. Godene som skal fordeles er magrere, og det er mindre til fordeling enn i gode tider. Derfor blir dette veldig krevende og mye mer krevende enn tidligere år, sier Rueland etter det første møtet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Han legger til at en mekling i frontfaget er svært omfattende og derfor i utgangspunktet alltid en omfattende jobb med komplekse tema som har stor betydning for begge parter.

Meklingen i lønnsoppgjøret kom i gang hos Riksmekleren tirsdag formiddag etter det svært raske forhandlingsbruddet mandag.

Stemningen var likevel god da Fellesforbundets leder Jørn Eggum og administrerende direktør Stein Lier-Hansen tok heisen sammen de syv etasjene opp til Riksmeklerens kontor tirsdag formiddag.

Partene brøt forhandlingene mandag bare snaue to timer etter at de hadde gjenopptatt samtalene etter fem måneder med coronapause.

Eggum sier at bruddet ikke kom så kjapt som det kan fremstå.

- Vi hadde jo holdt på en uke i vår før det ble pause. Nå viste det seg at det ikke er mulig å kommme lenger uten hjelp fra Riksmekleren. Det er ikke noe dramatisk med dette, at et slikt oppgjør går til mekling er helt normalt, sa Eggum på vei inn.

Ruland sier at han og staben vil ha en tradisjonell tilnærming til utfordringene.

- Vi vil jobbe oss systematisk gjennom hver enkelt problemstilling og lete etter handlingsrom som partene kanskje ikke ser selv. Der kan vi hjelpe partene og bidra til å finne en løsning.

Meklingen i det som omtales som frontfaget - mellom LO-forbundet Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri omfatter 6000 bedrifter i konkurranseutsatt sektor.

Fristen for å bli enige går ut natt til 21. august. Dersom det ikke er enighet da, vil industrien havne i en streik midt i coronakrisa.

Etter det første innledende møtet hos Riksmekleren ga både Eggum og Lier-Hansen uttrykk for at de tror det er mulig å bli enige.

- Det er godt å sikre fremdriften videre med god hjelp her fra Riksmekleren. Vi skal jobbe hardt for å få oppgjøret i havn på en skikkelig måte, sier Eggum.

- Vi starter med godt mot og vi starter ikke på bar bakke. Begge parter skal selvfølgelig anstrenge seg for å unngå konflikt i den ekstraordinære situasjonen vi i nå, istemmer Lier-Hansen.

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland skal nå forsøke å hjelpe Fellesforbundet og Norsk Industri videre i årets lønnsoppgjør etter forhandlingsbruddet mandag. Foto: Jon Even Andersen
Studioet fortsetter under annonsen

USA innfører nye sanksjoner mot kinesiske selskaper :

Totalt ni kinesiske selskaper blir rammet av nye sanksjoner fra USA.

Det kinesiske smarttelefonselskapet Xiaomi er blant dem som har blitt svartlistet av det amerikanske sikkerhetsdepartementet torsdag. Selskapet mistenkes av USA for å være involvert med militæret i Kina.

Kina har fordømt USAs sanksjoner.

– Kina vil ta nødvendige grep for å beskytte interessen til kinesiske bedrifter, sa en talsperson fra det kinesiske utenriksdepartementet fredag.

I desember i fjor innførte USA restriksjoner mot 60 firmaer i Kina.

(NTB)

Ny strømrekord i Norge:

Aldri før har vi brukt mer strøm her i landet enn vi gjorde mellom klokken 8 og 9 fredag morgen. Ifølge Statnett var strømforbruket da 24.536 megawattimer.

24.536 megawattimer (MWh) tilsvarer forbruket til 24 millioner panelovner, opplyser Statnett.

– Dette er åpenbart et resultat av det kalde været i store deler av landet og at strømforbruket har økt de siste årene som følge av elektrifisering av transportsektoren og industrien, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.

Kulden vil vare gjennom dagen og helgen, så Statnett ser ikke bort fra at rekorden vil bli slått i nær framtid.

Den forrige rekorden ble satt 21. januar 2016. Da var forbruket 24.485 megawattimer.

– Det årlige energiforbruket per husstand har gått ned de siste årene, men vi ser en klar trend i at behovet for effekt, altså umiddelbart forbruk av strøm, øker. Når mange skrur opp temperaturen på sine oppvarmingsenheter, dusjer, koker kaffe og lader elbilen sin samtidig, får vi effekttopper som Statnett og de andre nettselskapene må dimensjonere nettet sitt etter, sier Løvås.

(NTB)

Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB

Arcus-sjefen sier opp jobben:

Kenneth Hamnes sier opp jobben som konsernsjef i vin- og brennevinsselskapet Arcus. I stedet skal han ta over som ny konsernsjef i Kavli Holding fra februar.

Hamnes (50) er utdannet siviløkonom og har sittet i selskapets styre siden juli i fjor.

Han kommer til stillingen fra jobben som konsernsjef i Arcus. Han har også bakgrunn fra merkevarebransjen i Maarud, Stabburet og Lilleborg.

Det var i slutten av november i fjor at selskapet meldte at Erik Volden (59) ville gå av som toppsjef i Kavli i løpet av første kvartal 2021.

- Jeg har hatt mange topplederjobber, men årene i Kavli har definitivt vært de mest meningsfylte. Dette er jo det eneste norske dagligvareselskapet hvor alt overskudd går til gode formål, og det har derfor vært en helt unik lederjobb, sa Volden da nyheten ble kjent.

Foto: Arcus

Vil beholde Schram som toppsjef:

Nye investorer i Norwegian ønsker å beholde Jacob Schram som toppsjef, mens styreleder Niels Smedegaard er åpen for å bli byttet ut.

– Jeg skal ikke stå i veien hvis noen ønsker å bytte meg ut, sier Norwegians danske styreleder Niels Smedegaard til Dagens Næringsliv.

Nye investorer Norwegian har vært i kontakt med for å bidra med friske penger ønsker å beholde den nåværende Norwegian-ledelsen, ifølge den sittende styrelederen.

– Nye investorer har hatt en holdning om at den nåværende ledelsen må fortsette. Mange av tankene og ideene som er skapt gjennom de siste ni månedene er helt riktige grep for lønnsomhet og vekst. Nye investorer ser vår ledelse som viktig i den sammenheng. Hvis ikke ledelsen er med har vi klare problemer, sier Smedegaard.

Selskapet besluttet torsdag å droppe langdistanseflygingene og dermed si opp over 2000 ansatte. Smedegaard mener beslutningen var uunngåelig.

– Dette kan sikre at Norwegian også vil fly i fremtiden, sier Smedegaard.

(NTB)

Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Wizz Air kutter flyvninger:

Lavprisselskapet Wizz Air lovte å fly fire ganger daglig mellom Oslo og Bergen. Neste uke har de planlagt fire flyvninger totalt, skriver VG.

Årsaken er coronapandemien, skriver selskapet i en e-post til avisa.

– Wizz Air har redusert sin norske innenlandske kapasitet på grunn av lokale reiseanbefalinger fra staten for å bekjempe spredningen av covid-19, skriver selskapets kommunikasjonssjef, Andras Rado, i en e-post til VG.

– Vi forventer å øke vår virksomhet til tidligere planlagte nivåer så snart lokale restriksjoner tillater det og etterspørselen i markedet er der, skriver han videre.

Scandic sier opp 300 ansatte:

Hotellkjeden Scandic iverksetter oppsigelser som berører 300 årsverk som følge av coronapandemien.

Det er Dagens Næringliv som torsdag skriver at hotellkjedens oppsigelser berører 300 årsverk. Tar man med naturlig avgang, venter ledelsen en nedbemanning på totalt 600 årsverk.

– Vi står i en alvorlig situasjon som følge av koronapandemien og er nødt til å fortsette den varslede nedbemanningen på områder der vi vurderer at det er varig bortfall av arbeidsoppgaver. Dette er en situasjon vi veldig gjerne skulle vært foruten, men samtidig er det dessverre nødvendig å foreta grep for å trygge arbeidsplasser og sikre en bærekraftig organisasjon for fremtiden, sier HR-direktør i kjeden Elin Ekrol til avisen.

Hotellkjeden varslet i sommer en nedbemanning av 1.000 årsverk, men 300 årsverk ble i august omgjort fra planlagt nedbemanning til permittering. Det er disse som nå blir rammet av nedbemanningen.

(NTB)

Illustrasjonsfoto fra Scandic Lerkendal. Foto: Ole Martin Wold / NTB

Nye krisetall i USA:

I forrige uke meldte 965 000 personer seg arbeidsledige i USA, ifølge CNBC.

Det er det høyeste tallet siden august, og viser at coronapandemien fremdeles har en lammende effekt på det amerikanske næringslivet.

De siste tallene fra Bureau of Labor Statistics, som er fra desember, viste at arbeidsledigheten i USA var på 6,7 prosent.

Det vil si at over 10 millioner amerikanere sto uten jobb ved utgangen av året, og utviklingen ser altså ikke god ut.

Det er ventet at påtroppende president Joe Biden vil legge fram en ny coronakrisepakke, trolig på i overkant av 1000 milliarder dollar, i løpet av torsdagen.

FOTO: NTB

12 prosent frykter å miste jobben:

12 prosent frykter for jobben i 2021, ifølge en undersøkelse Norstat har gjennomført for Nordea. 66 prosent oppgir at de ikke frykter for jobben i 2021, mens andelen som oppgir at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant er 22 prosent. Det er flest i aldersgruppen 30–39 år, 18 prosent, som frykter for jobben.

– Corona rammer veldig ulikt. Noen har fått det bedre økonomisk, mens andre opplever stor usikkerhet og bortfall av inntekt, sier Randi Marjamaa, leder for personmarkedet i Nordea Norge.

Kvinner er mest usikre på arbeidsutsiktene. 15 prosent av de spurte kvinnene oppgir frykt for å miste jobben, mot 10 prosent av menn.

NHO og Nav frykter at arbeidsledige kvinner vil være mer utsatt enn menn for stå uten jobb i lang tid, ifølge Rogalands Avis. Det skyldes at kvinner utgjør et stort flertall av reiselivsnæringen, som har blitt spesielt hardt rammet av pandemien.

– Pandemien har skapt enda større kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet. Kvinner som gruppe er en av corona-taperne på arbeidsmarkedet, sier Tone Grindland, direktør i NHO-Rogaland, til avisa.

Marjamaa i Nordea sier at deres økonomer tror at aktiviteten i økonomien vil ta seg opp i 2021, og at arbeidsledigheten kommer til å falle ganske brått inn mot sommeren.

Norwegian har sendt en ny søknad til regjeringen:

Norwegian orienterte i forrige uke regjeringen om sine nye planer. Søndag mottok departementene en ny søknad om statlig støtte.

– Selskapet er nå inne i en viktig restruktureringsprosess. Vi har fått en søknad fra Norwegian og vurderer henvendelsen sammen med våre rådgivere. Det Norwegian nå skisserer er noe annet enn den forespørselen vi vurderte i november i fjor. Vi er nå i gang med en grundig vurdering av denne nye henvendelsen, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet hadde et møte med Norwegian 8. januar hvor de presenterte en overordnet plan for selskapet etter rekonstruksjonen, som Norwegian søkte om 8. desember. Ifølge Næringsdepartementet inneholdt presentasjonen vesentlig ny informasjon.

10. januar mottok departementene en ny anmodning fra Norwegian om statlig deltakelse i rekapitaliseringen av selskapet.

- Norwegian har vært tydelig på at de ønsker å gjøre betydelige grep for å få selskapet gjennom krisen slik at de kan forbli en viktig aktør i norsk og nordisk luftfart. Vi er kjent med tidsfristene selskapet forholder seg til, og vil jobbe så raskt som det er forsvarlig med vår vurdering, sier Nybø.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) mener det er positivt hvis Norwegian overlever.

- Dersom Norwegian gjennom dette kan komme ut som et finansielt styrket og sunt drevet selskap, vil det være positivt for norsk luftfart, for de ansatte og for passasjerene, sier han.

(NTB)

I FJOR: Norwegians finansdirektør Geir Karlsen og administrerende direktør Jacob Schram (t.v) etter møte med næringsminister Iselin Nybø og samferdselsminister Knut Arild Hareide i Nærings- og fiskeridepartementet i fjor. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Norwegian med ny forretningsplan:

Norwegian skal satse mot Europa, skriver selskapet i en pressemelding.

Det betyr at selskapet dropper langdistanseruter.

«Norwegians nye forretningsplan baserer seg på et europeisk kortdistansenettverk. Selskapet skal tilby lave priser på innenriksreiser i Norge, reiser i Norden, samt mellom Norden og viktige destinasjoner ellers i Europa», heter det i pressemeldingen fra selskapet.

– Innenriksreiser i Norge og flygninger mellom vårt nordiske hjemmemarked og resten av Europa har alltid vært selve ryggraden i Norwegians rutenett, og det er dette som også danner grunnlaget for hvordan Norwegian skal se ut fremover, sier konsernsjef i Norwegian, Jacob Schram.

Norwegian planlegger å ha 50 fly i drift i disse markedene i 2021, noe som gradvis skal økes til 70 fly i 2022.

Som et ledd id en ny forretningsplanen skal selskapet også reduserer gjelden betydelig, ned til 20 milliarder kroner og hente fire til fem milliarder i frisk kapital gjennom emisjoner.

«Norwegian har også nylig sendt en ny henvendelse til den norske regjeringen om mulig statlig deltakelse basert på den nye forretningsplanen», skriver flyselskapet i en pressemelding.

Oppdateres