Børsenstudio

Oslos serverings­bransje er i ferd med å knele, advarer byrådet i Oslo. Nå frykter byrådsleder Raymond Johansen et konkursras.

I et brev til Finansdepartementet ber byrådet om forsterkede krisetiltak for Oslos serveringsnæring, melder Aftenposten.

Serveringsbransjen er blant Oslo viktigste hjørnesteinsbedrifter, fastslår Raymond Johansen (Ap). Etter mer enn ett år med vekslinger mellom nedstengning og redusert drift står mange serveringssteder til knes i regninger de ikke kan betale, ifølge Johansen.

- Frykten er massekonkurser. Det haster å komme i dialog, for det er så massivt og stort det som skjer, sier han.

Byrådet mener støtten som næringen har fått i tidligere krisepakker fra staten ikke er tilstrekkelig. I brevet til regjeringen ber byrådet om en ny utsettelse av innbetalingen av skatter og avgifter. De ber om at forsinkelsesrenten på 8 prosent må ned og de ønsker forsterkede krisepakker til næringen.

Fra 2019 til 2020 økte antallet konkurser i bransjen i Oslo med over 60 prosent.

(NTB)

Finansminister Jan Tore Sanner (H) ønsker å forby oljefondet - Statens pensjonsfond utland - å investere i selskaper som produserer canabis til rusformål.

Regjeringen går dermed mot forslaget fra utvalget som har sett på justeringer av oljefondets etiske regelverk.

I en pressemelding fra Finansdepartementet heter det at regjeringen har lagt vekt på at dette er et produkt som er forbudt å produsere i Norge og at Norge har sluttet seg til narkotikakonvensjonene.

Samtidig pågår det nå en debatt knyttet til rusreformen, der regjeringen tar til orde for å ikke straffe mindre brukerdoser, noe regjeringspartiet KrF er sterk motstander av.

Ifølge DN kastet oljefondet på egen kjøl ut hasjaksjer allerede i 2019, slik at de nye foreslåtte kriteriene neppe vil ha annet enn en symbolsk verdi.

I forslaget fra regjeringen som ble lagt fram fredag, heter det videre blant annet at departementet også legger opp til å innføre et nytt kriterium (for fondets investeringer) om salg av våpen til stater i væpnede konflikter, som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for krig.

Q-meieriene nekter å betale tilbake flere millioner i tilskudd fra staten, og har gått rettens vei. Nå starter saken i Oslo tingrett.

Mellom 2004 og 2016 utbetalte myndighetene et distribusjonstilskudd til flere meieriaktører. I ettertid har det vist seg at dette var i strid med EØS-avtalen, og staten har krevd tilbakebetaling for tidsperioden 2010 til 2016.

Det nekter Q-meieriene å godta og dermed blir det rettssak ut av det, skriver Nationen.

Q-meieriene mener kravet er foreldet og påberoper seg at foreldelsesfristen er tre år, mens myndighetene opererer med ti års frist.

Ifølge Kapital dreier det i Q-meieriene sitt tilfelle om i overkant av 10 millioner kroner.

Det er satt av to dager i Oslo tingrett til behandling av saken.

(NTB)

Elfly kan være på plass for å overta de korte strekningene i Nord-Norge allerede i midten av 2020-tallet, tror Widerøe.

- Men de første flyene kommer til å være små, med 9 til 11 seter. Vi ser etter fly som er over 40 seter, og det tror vi kommer i ordinær drift rundt 2030, sier administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen, til NRK.

Også hydrogenfly er et aktuelt alternativ å sette inn i rutene som Widerøe i dag flyr med Dash-8-fly, som har mellom 39 og 78 seter.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) kaller selskapets planer spennende. Han tror elfly kan være løsningen for Distrikts-Norge.

- Det gir en helt annen kollektiv- og klimaprofil enn hva dagens lufttransport har i dag. Og det vil gjøre at klimakostnadene blir noe helt annet, og kan være med på å forbedre tilbudet nettopp i Distrikts-Norge, sier han til NRK.

Avinor og Luftfartstilsynet har som ambisjon at all norsk innenriks passasjertrafikk skal skje med elfly eller hybridfly innen 2040.

(NTB)

De neste timene avgjøres det om Norge sendes ut i storstreik. I dag starter meklingen mellom LO og YS på den ene sida og NHO på den andre sida av bordet.

Nærmere 30 000 arbeidstakere kan bli tatt ut i streik dersom ikke partene blir enige innen natt til søndag.

Meklingen i det som omtales som frontfaget starter klokka 10 på Hotell Opera i Oslo sentrum i dag.

Om ikke partene finner fram til enighet hos Riksmekleren innen midnatt natt til søndag, kan Norge våkne til stillstand i praktisk talt alle rutebusser og en rekke ferjesamband. Mer enn 23 500 LO-medlemmer og 5 500 YS-bussjåfører vil gå ut i streik allerede i første uttak.

LO tar ut medlemmer fra kollektivtransporten og ferjetrafikken, men også i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, samt enkelte industribedrifter. De velger derimot å skjerme hardt koronarammede næringer som reiseliv og restaurant.

- Vi går inn i denne meklingen med mål om å bli enige. Samtidig konstaterer jeg at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt. Over 23 000 LO-medlemmer i privat sektor står klare til å streike fra søndag og ta kampen for hele arbeidslivet mot NHOs provoserende krav om reallønnsnedgang, sier fungerende LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, minner om de uvanlige omstendighetene.

- Vi må huske at dette ikke er et vanlig lønnsoppgjør. Det er et lønnsoppgjør som kommer midt i en krise vi ikke har sett siden krigen, sier hun til NTB.

Partene er kalt inn til Riksmekleren etter at LO og NHO brøt forhandlingene 25. mars. Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Det har ikke vært streik i et mellomoppgjør siden før krigen.

Uenigheten mellom partene handler i stor grad om ettervirkningene av koronapandemien. NHO og arbeidsgiverne mener norsk næringsliv må skjermes mot for bratt stigning i lønna etter pandemien og ber om moderasjon i industrilønningene for å ivareta norsk konkurransekraft.

- Det største skillet i landet vårt går mellom de som har jobb og de som ikke har det. For å sikre arbeidsplassene må vi sikre konkurransekraften til bedriftene, sier Melsom.

Det er anslått at lønnsøkningen vil bli på 2,2 prosent. Det er i realiteten en svekkelse av kjøpekraften, ettersom forventet prisvekst ligger på 2,8 prosent. Dette er svært vanskelig for LO og YS å svelge. De krever at kjøpekraften må opprettholdes, og at lavtlønte må sikres et ekstra tillegg.

Følsvik har tidligere uttalt til NTB at LOs krav er moderate.

- Vi har i utgangspunktet et moderat krav om å sikre, ikke øke kjøpekraften. Det er jo en sterk føring for moderasjon. Vi har et veldig klart mandat fra vårt representantskap. Det er helt uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang, slår den fungerende LO-lederen fast.

Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen, og dermed legger normen for andre sektorer. I slutten av april skal offentlig sektor begynne sine lønnsforhandlinger.

Både lærere og sykepleiere krever et solid lønnsløft etter å ha stått i pandemiens frontlinje gjennom det siste året. Offentlig ansatte reagerer også på at de var alene om å holde seg til fjorårets ramme på 1,7 prosents økning.

(NTB)

En av Storbritannias rikeste menn, sir Richard Lexington Sutton (83), har blitt knivstukket og drept i sitt hjem i nærheten av Gillingham i Dorset, skriver flere britiske medier, blant annet The Times.

En mann i 30-åra er pågrepet, mistenkt for drapet.

Politiet har satt i gang drapsetterforskning.

- Vi setter i gang en etterforskning for å avklare hva som har skjedd, og jeg ber alle som så eller hørte noe mistenksomt i området den kvelden om å kontakte oss, sier Simon Huxter, som leder etterforskningen.

Sutton ble erklært død på stedet onsdag kveld. En kvinne i 60-åra ble funnet på samme adresse, kritisk skadd, ifølge en pressemelding fra politiet.

Sutton var som nevnt en av Storbritannias rikeste, og på Sunday Times' rikingliste i 2017 stod han oppført med verdier på over 200 millioner pund.

- Vi er triste og knust over sir Richard Suttons plutselige dødsfall, sier hans selskap, Sir Richard Sutton Ltd, i en uttalelse, ifølge The Guardian.

- Richard var en omsorgsfull, generøs og varm familiemann, som genuint så på dem som jobbet for ham som en del av hans utvidede familie. Sir Richard var lidenskapelig viet til både selskapet og dets ansatte, og satte de høyeste standarder for kvalitet på hotell-, jordbruks- og eiendomsinteresser innad i gruppen, heter det videre.

Milliardær Jens Ulltveit-Moe selger Umoe Restaurants til Jordanes AS. Samtidig går Ulltveit-Moe over på eiersiden i Jordanes, ifølge DN.

Dermed får de kjente merkevarene som Peppes Pizza, Starbucks, TGI Fridays og La Baguette i Norge, Sverige og Danmark, nå ny eier.

– Jeg har eid Umoe Restaurants siden 2002 og har sterke følelser for selskapet. Jeg er overbevist om at Umoe Restaurants og Scandza med et felles eierskap vil kunne utnytte synergier, utvikle gruppens merkevarer ytterligere og etablere nye. Jeg gleder meg til å bidra til dette både som eier og styremedlem i Jordanes, sier Ulltveit-Moe i en pressemelding.

Jordanes eier Scandza-konsernet, som eier og utvikler merkevarer som Synnøve Finden, Sørlandschips, Leiv Vidar og Finsbråten.

Regjeringen legger onsdag fram planen for gjenåpningen av Norge. Det jobbes med en tilsvarende plan for Oslo, men den er ennå ikke klar, ifølge kommunen.

Det vil verken bli lagt fram en gjenåpningsplan for Oslo i løpet av denne uken eller den neste, skriver kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune i en epost til NTB.

Det er ikke gjenåpning som nå står på agendaen, da Oslo har for høye smittetall og for lav vaksinasjonsgrad per nå, understreker hun.

Det siste døgnet er det registrert 314 nye tilfeller av covid-19 i Oslo, noe som er 84 flere enn snittet den siste uken.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sier at Oslo vil starte med å åpne det som sist ble stengt ned, og han peker på at kommunen vil lette på tiltakene baklengs, skriver Aftenposten.

Gjenåpningen av Oslo er svært avhengig av hvordan smitte- og vaksinasjonssituasjonen utvikler seg, påpeker han. Men Johansen vil ikke sette en konkret dato, da dette kan føre til falske forhåpninger.

– Vi er nødt til å se an påskeferien og konsekvensene av den. Etter hver ferie har vi sett at ferien har ført til ekstra smitte. Da blir det veldig gærent å si at det vi egentlig driver med nå, er gjenåpning, sier han.

Det første som vil gjenåpnes, er for barn og unge, sier han. Men fortsatt må detaljene i gjenåpningsplanen snekres på plass, sier Johansen.

– Det er ikke nødvendigvis helt slik at fordi serveringsbransjen har vært lenge stengt, så skal de åpne sist. Det har vi ennå ikke tatt helt stilling til, sier han.

(NTB)

Det norske nettbaserte spillselskapet Kahoot økte inntektene med formidable 195 prosent i årets tre første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

Det viser en oppdatering fra teknologiselskapet til markedet onsdag morgen. Økningen i rene penger er 19,1 millioner dollar fra første kvartal i fjor til første kvartal i år.

Kahoot noterer nå over 28 millioner aktive kontoer, noe som er en vekst på 68 prosent fra et år tilbake.

En kraftig oppsving i kjøp av take-away har fått konsekvenser i USA, melder Wall Street Journal. Ett år etter pandemiens start, er det nå problemer i hele landet med å klare å levere nok porsjonspakker med ketchup til restaurantene. Særlig merket Heinz skal det være store vanskeligheter med å få tak i.

Ifølge avisa forsøker restaurantene å være kreative, ved å kjøpe alternative merker eller fylle opp egne porsjonsløsninger fra større flasker.

- Vi har sett høyt og lavt, sier restauranteier Chris Fuselier i Blake Street Tavern i Denver til Wall Street Journal.

Samtidig sliter også flere av hurtigmatkjedene med å skaffe nok av de små ketchuppakkene. I takt med etterspørselen har også prisene for porsjonspakker økt kraftig. Nå tar Heinz grep for å klare å levere nok.

President Steve Cornell i Kraft Heinz sier at selskapet jobber med å få nye produksjonslinjer i gang. Målet er å øke produksjonen med 25 prosent årlig.