Last ned Børsen-appen

Børsenstudio

Matias Grinde

DNB tror på renteøkning i 2021:

DNB ombestemmer seg, og tror på renteøkning i slutten av 2021.
DNB Markets tror Norges Bank øker styringsrenten i desember, og at sentralbanken vil oppjustere renta til 1 prosent i løpet av 2022.

Med det har DNB Markets økonomer ombestemt seg. De anslo tidligere at første økning i styringsrenta ville komme i mars 2022. Nå nærmer de seg Danske Bank, som har spådd renteoppgang i september.

I 2022 tror DNB at det vil bli tre rentehevinger. Siden Norges Bank justerer styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen, vil det bety 1 prosentpoeng høyere rente innen utgangen av 2022, skriver Nettavisen , som først omtalte saken.

Norges Bank har uttalt at de vil holde styringsrenten på 0 prosent til det er klare tegn på en normalisering i økonomien, noe sentralbanksjef Øystein Olsen gjentok i forrige uke.

DNB skriver at vurderingene til Norges Bank vil påvirkes av myndighetenes tiltak og når de iverksettes. Regjeringen forlenget nylig støttetiltakene til bedrifter til september, og DNB mener dette er et argument for at renteøkningen ikke skjer allerede den måneden.

Dette er første gang DNB legger inn rentehopp i 2021 i sine prognoser, ifølge Dagens Næringsliv.

Norges Bank kommer med nye rentesignaler på neste rentemøte den 18. mars. Samtidig publiseres ny rapport om den økonomiske utviklingen.

(NTB)

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Studioet fortsetter under annonsen

Forbruksgjelda falt med 1,5 milliarder kroner:

Nordmenns samlede forbruksgjeld er nå på 153,8 milliarder kroner etter et fall på 1,5 milliarder i februar.

– Det er det laveste vi har registrert siden vi begynte å måle tall, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret til Finansavisen.

Siden det første koronatilfellet ble oppdaget i Norge for ett år siden, er nordmenns forbruksgjeld redusert med hele 20 milliarder kroner.

Årrestad tror innføringen av gjeldsregistrene og strengere krav til bankenes utlånspraksis har betydd en del. Men koronasituasjonen er også en viktig forklaring.

– Det er åpenbart at den vedvarende koronasituasjonen med lavere forbruk, usikkerhet og økonomiske utfordringer for mange, medfører redusert pengebruk og fortsatt nedgang i forbruksgjelden, sier Årrestad.

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til NTB at tallene er veldig gledelige.

– Etter over 20 år med økende forbruksgjeld ser vi nå en reduksjon. Regjeringen har fått på plass nye lånerestriksjoner og gjeldsregistre som gjør at banker kan sjekke hvor mye forbruksgjeld personer har før man innvilger ny kreditt. Dette ser ut til å ha hatt god effekt og det er jeg glad for.


Han opplyser at regjeringen nå jobber med å ruste opp gjeldsordningsloven og målet er at det skal gå raskere å komme i gang med gjeldsordning.

(NTB)

Foto: Jeanette L. Bækkevold / NTB Tema

Søker om enda en konkursbekyttelse:

Norwegians datterselskap Norwegian Air Resources Shared Service Center AS (NAR SSC) har i dag søkt Asker og Bærum tingrett om å åpne rekonstruksjonsforhandlinger, også kalt konkursbeskyttelse, skriver selskapet selv i en pressemelding.

– Vi gjør alt vi kan for å komme gjennom rekonstruksjonsforhandlingene og å sikre så mange arbeidsplasser som mulig. Målet vårt er å holde selskapene som nå er under rekonstruksjon i normal drift mens vi jobber med å tilpasse flåtestørrelsen til fremtidig drift og å komme ut av krisen som et finansielt sterkt, konkurransedyktig flyselskap, sier Norwegians konsernsjef Jacob Schram.

NAR SSC har 574 administrativt ansatte, hovedsakelig i Norge og Spania, men også i Danmark, Sverige, Finland, Irland og Italia.

Den rettslige prosessen påvirker ikke de ansatte på noen måte.

Søknaden om konkursbeskyttelse for NAR SSC kommer i tillegg til den tilsvarende prosessen i morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Største fall siden finanskrisa:

Norges offentlige finanser gikk i 2020 med underskudd. Det er første gang det har skjedd siden 1993.

Bruttonasjonalinntekten falt 3 prosent i 2020, tilsvarende en nedgang på 111 milliarder målt i løpende priser.

Staten skjermet privat sektor for mye av inntektsnedgangen. Skatter og andre inntekter til staten gikk kraftig ned, mens stønadsutbetalingene økte i 2020, viser nye tall Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Offentlige finanser fikk et underskudd i 2020, for første gang siden 1993. Staten har båret mye av nedgangen i nasjonalinntekten, og skjermet privat sektor, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten i SSB.

Nasjonalinntekten er summen av BNP og rente- og stønadsbalansen overfor utlandet.

Husholdningenes disponible inntekter vokste med 3,2 prosent i fjor, tilsvarende 1.577 milliarder kroner. Den største bidragsyteren til disponibel inntekt i 2020 var pensjoner og stønader fra det offentlige.

Økte inntekter og begrenset mulighet til å bruke pengene ga en historisk høy sparerate på 15,4 prosent. Husholdningenes sparing anslås til 257 milliarder kroner, som er en dobling fra 2019.

Disponibel realinntekt falt med 7,4 prosent i 2020. Det er den største nedgangen siden finanskriseåret 2009. Målt per innbygger var nedgangen på 39 500 kroner i 2020.

− Utviklingen i disponibel realinntekt per innbygger har vært nokså ujevn helt siden finanskrisen i 2009. I fjor falt den helt ned til samme nivå som tidlig på 2000-tallet, sier Sletten.

NTB/redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Skyhøye tall for Vinmonopolet: - Fortsatt historisk:

Den historiske salgsveksten for Vinmonopolet fortsetter. I februar 2021 økte salget med 40 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt ble det solgt snaut 8,4 millioner vareliter.

- Økningen er fortsatt historisk, men likefult omtrent som forventet med tanke på full stopp i grensehandel og taxfreesalg som følge av coronaen. Skjenkestoppen bidrar også til veksten, sier kommunikasjonssjef Jens Nordahl.

Veksten er klart størst i fylkene nærmest Sverige - som Kongsvinger, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad.

- En vekst i Viken på 69 prosent mot 21 prosent i Møre og Romsdal illustrerer tydelig hvilket overveldende omfang grensehandelen normalt har, sier Nordahl.

Den største veksten er imidlertid i typiske hyttekommuner, bydelspol, pendlerkommuner og utfartspol, mens det er lavere vekst for en rekke sentrumspol i de største byene.

- Det er helt tydelig at folk har hytte- og hjemmekontor. Folk handler der de oppholder seg, sier Nordahl.

Også coronaåret 2020 ble historisk for Vinmonopolet. Da ble det solgt totalt 115,5 millioner liter, en økning på 40 prosent fra 2019.

NYE REKORDTALL: Den historiske salgsveksten for Vinmonopolet fortsetter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Avlyser Musk-møte: - Misforståelse:

For et par uker siden inviterte Tesla-gründer Elon Musk Russlands president Vladimir Putin til en samtale på den lydbaserte chattplattformen Clubhouse, som har fått stor oppmerksomhet i det siste.

«Vil du bli med meg på en samtale på Clubhouse?», skrev Musk til Twitter-kontoen «KremlinRussia_E», som er den offisielle kontoen til Russlands president, altså Vladimir Putin.

Han fulgte opp med en tweet på russisk, der det stod: «Det ville være en stor ære å snakke med deg».

Svaret fra russiske myndigheter kom ganske raskt. De antydet at de kunne være interessert i en prat.

- Men vi må på en eller annen måte forstå hva som menes, hva som foreslås nøyaktig, sa Putins talsperson, Dmitry Peskov.

Det svaret ser det ikke ut til at russerne har fått, for nå avlyser de møtet før noen har rukket å plotte det inn i kalenderen, skriver Bloomberg.

Ifølge Peskov har ikke Musk besvart russernes forsøk på å følge opp invitasjonen.

- Det var tydeligvis en eller annen misforståelse. Vi kan sannsynligvis legge saken død, sier Peskov.

Så langt har ikke Musk kommentert russernes endelige avslag.

AVLYSER: Vladimir Putin kommer likevel ikke til å møte Elon Musk til samtale på Clubhouse. Foto: NTB
Åpen for Putin-prat: - En ære

Åpen for Putin-prat: - En ære

borsen.dagbladet

Hundrevis av butikkansatte permittert:

Fra og med tirsdag må alle butikker og serveringssteder i Oslo være stengt. Det fører til en rekke permitteringer for ansatte i kjedene i hovedstaden.

Søndag ble det bestemt at alle butikker og serveringssteder i Oslo må holde stengt fra og med tirsdag. Serveringsstedene kan kun holde åpent for take away.

Det betyr en haug av permitterte i de største butikkjedene. Hennes & Mauritz må stenge alle sine 14 butikker i Oslo fra tirsdag og må permittere 570 ansatte, skriver Nettavisen.

Nille må stengte 13 butikker, i tillegg til de 23 som allerede er stengt på grunn av at de ligger i kjøpesentre. Til sammen er det nå 150 personer som er permittert hos Nille i Oslo.

Jernia stenger 21 butikker og må permittere 196 ansatte, mens Varner-konsernet, med kjeder som Dressmann og Cubus, må stenge 20 butikker, og permittere ansatte.

- Det er ikke påvist smitte i våre butikker når folk er ute og handler, så dette er hard kost for oss, men vi får bare håpe at dette gjøres ut fra en helhetsvurdering, sier Nille-sjef Kjersti Hobøl til Nettavisen.

- Nedstengningen får store konsekvenser. Vi må stenge 21 av 130 butikker i hele Norge. De fleste ansatte i butikkene i Oslo blir permittert. Det innebærer at 196 blir permittert fra og med i morgen, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia Norge AS.

(NTB)

STENGT: Butikkene i Oslo sentrum skal nå stenge. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU:

Høyesterett har tillatt Nei til EU å reise sak om EUs tredje energimarkedspakke i den såkalte Acer-saken.

Høyesterett slår fast at domstolene i prinsippet kan prøve om Stortinget gikk fram i samsvar med Grunnloven da det ga sitt samtykke, opplyser retten.

Kjernen i saken er Stortingets vedtak fra våren 2018 om samtykke til at Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. Vedtaket ble fattet med alminnelig flertall.

Nei til EU mener imidlertid at vedtaket innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven.

(NTB)

Brudd: 470.000 TV-kunder mister kanaler::

Nent Group og Telia har ikke blitt enige om en ny distribusjonsavtale. Dermed mister om lag 470.000 kunder tilgangen til kanaler som TV3, V4 og TV6 fra mandag.

– Vi har dessverre ikke klart å bli enige om en ny avtale innen tidsfristen for utløp av tidligere avtale, og det beklager vi veldig overfor alle våre kunder, sier Pål Rune Kaalen, leder for privatmarkedet i Telia Norge, i en pressemelding.

Telia er innstilt på å finne en løsning og håper at motparten Nent også er det, understreker Kaalen. Han sier kjernen i konflikten er kundens valgmulighet og at de ikke skal måtte betale for innhold som de ikke vil se.

Tilgangen til kanalene TV3, V4, TV6, Viasat Nature, Explorer, History, V Sport+, V Sport, V Premium, V Film Family og V Sport Golf kuttes. Og i tillegg påvirkes strømmetjenestene Viaplay og Filmfavoritter.

Kommersiell sjef Kim Poder i Nent Group sier distribusjonssamarbeidet må være «riktige for begge parter» og at det må tilrettelegges for «tilgjengeliggjøring på operatørens plattform».

– Hvis ikke dette blir oppnådd, så kan kundene få glede av innholdet vårt gjennom et eget abonnement på Viaplay eller via Nent Groups øvrige partnere i distribusjonsmarkedet, sier Poder og viser til at selskapet har avtale med andre distributører i Norge.

(NTB)

Handelsstanden om tiltakene: - Dramatiske!:

- Vi har forståelse for at vi må ta smittevern på alvor. Handel og servering i Oslo har lojalt stilt opp og fulgt påbud og retningslinjene under pandemien. Vi mener forholdene ligger til rette for fortsatt trygg handel og servering, uttaler Bjørn Næss, leder i Oslo Handelsstands Forening, i en e-post.

Samtidig understreker han:

- De nye smitteverntiltakene i Oslo er dramatiske! Nå forventer vi at også nabokommunene stenger ned servering og handel. Hvis ikke vil tiltakene virke mot sin hensikt, føre til økt mobilitet og være svært urettferdig og konkurransevridende for nedstengte virksomheter i Oslo. Hovedstaden kan ikke bære i dette alene.

Som følge av høye smittetall har byrådet i Oslo besluttet å stramme kraftig inn på smitteverntiltakene. Dette omfatter bl.a. at alle serveringssteder må stenge, med unntak av take-away.

- FORSTÅELSE: Adm.dir. Bjørn Næss i Oslo Handelsstands Forening sier han har forståelse for at smittevern må tas på alvor. foto: Oslo Handelsstands Forening
Fengselsstraff for brudd på smittevernregler

Fengselsstraff for brudd på smittevernregler

dagbladet

Godkjente redningspakke for 16 451 910 000 000 kroner:

Representantenes hus har akseptert president Joe Bidens forslag om en corona-redningspakke på svimlende 16 452 milliarder norske kroner. Det melder NBC News.

To demokrater stemte sammen med republikanerne nei til forslaget. Senatet skal nå behandle forslaget.

Den amerikanske redningspakken inkluderer blant annet en direkte utbetaling på 1400 dollar til alle amerikanere som tjener under 75 000 dollar i året. Et forslag om økt minstelønn er derimot foreløpig lagt bort.

Redningspakken inneholder også forslag om utbetaling av et tilskudd på 400 dollar i uka i arbeidsledighetsstøtte, penger til vaksinedistribuering og økonomisk støtte til finansiering av skoledrift.

- Behovet er enormt. Muligheten ligger her, sa Demokratenes Nancy Pelosi i forbindelse med forslaget.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Signerer krisepakke: - Bortskjemt drittunge

Signerer krisepakke: - Bortskjemt drittunge

dagbladet